Perrongrapporten del 5 Feil tog

I dag har vært en vanskelig dag. Ikke for meg personlig egentlig.
Mest fordi vi på perrongen blir involvert i hverandres liv, ikke alle selvfølgelig,
men en del av oss på perrongen.
Først, tidlig på morgenen, ble vi vekket av et tog som kom inn på perrongen.
Det var ikke så lenge siden det hadde forlatt perrongen sist,
og det var absolutt ikke ventet inn enda.
Ellinor hadde pakket sekken og gått ombord på toget sist onsdag,
nå var det lørdag og ingen hadde ventet det toget tilbake idag.
Toget sopte nesten fronten nedi svillene. Ellinor ville av.
"Du er det tregeste toget jeg noen gang har vært med i"
skrek hun idet hun plasserte en stilletthæl i gulvet og den andre på perrongen.
Toget krympet seg og så ut som det ville krype under svillene snart.
Ellinor fortsatte med isrøst, " Jeg kunne like godt sitte på perrongen
som å kaste bort tiden med å somlekjøre mellom fjell og daler og se på blomster.
Jeg hadde håpet på litt action, men neida ikke en eneste brutt fartsgrense
greide du å somle deg til. Men nå er det slutt.
Jeg tviler forressten på at du får noen passasjerer i det hele tatt."
Toget sto skamfult i en krok av perrongen som den hadde sneket seg til mens
Ellinor snakket. Det var vel unødvendig, Ellinor, sa Jana sille
før hun skyndte seg mot toget. Toget vek unna og tøffet skyndsomt bort fra stasjonen.
Jana sto igjen og ser med tårer i øynene.
Jeg synes synd på dem begge og er dessuten passe sur på Ellinor på deres vegne.
Jeg vet såpass som at unselige Jana gjerne ville dra med det toget sist det var inne.
Men Ellinor var før henne og hadde dessuten en del ytre fortrinn framfor Jana.
Og toget, vel det var vel litt rask i sitt valg. Men nå, det varer nok en stund
til det kommer tilbake til perrongen.
Gamle Job går bort til Jana. "Er du tålmodig nok, mitt barn? " spør han .
Jana nikker, nå med tårene silende nedover kinnene. Jeg tror det ,hvisker hun.
" Det er godt, et såret hjerte trenger tid"
Job gir henne en klem før han går tilbake til benken han deler med Jakov.
Jana står og ser bortover sporet, toget forsvinner akkurat forbi svingen.
Jeg tror hun vil vente.
Senere på dagen kommer et slitent og noe ramponert tog. Det hviner i bremsene,
få ut passasjeren lyder det. Passasjeren er en bølle. Toget skulle aldri latt han komme på,
nå er det visst umulig å få ham av. Historien sprer seg hviskende rundt på perrongen.
Toget har gått rundt med samme passasjer i mange år.
Det har vært flere vogner bak toget, de har nå selvstendige spor.
Passasjeren har vært aktet over alt, ingenting har virket galt, ikke før nå.
Toget har endelig våget å si fra. Det er ikke lenger nødvendig å ta hensyn til vognene.
Utenpå er ikke ødeleggelsene så store, men inni har det foregått i mange år.
Jeg vil aldri behandle mitt tog slik, bare det kommer. Det er siste tanken før jeg sovner.

Perrongrapporten del 4 Luftige tog

LUFTIGE TOG
Det er kommet en del nye tog på stripa. Forskjellen består ofte i at de har andre farger enn NSB-togene, og SJ-togene som vi også er vant til. Disse togene kommer ofte med åpne vinduer som det strømmer fremmedartede lyder og lukter fra. De er ikke så godt isolerte når de kommer inn første gang, etterhvert tilpasses de tilsynelatende nordlige forhold, men de er fremdeles luftigere,åpnere.
Noen liker ikke at de togene kommer inn på våre perronger. Jo, for all del,
de kan bare komme hvis de tar med seg noen av de ventende som ser ut som om de kommer fra samme steder som togene. Men DE vil aldri nærme seg
verken slike tog eller passasjerer fra slike steder.
Noen av våre tog vil forressten ikke ta med slike passasjerer heller.
Jeg er blitt kjent med noen av dem. En av passasjerene har en liten gutt.
Det er visst enda vanskeligere å finne et tog da. Hun kommer fra Afrika.
Hun hadde et tog der. Det ble ødelagt, hun måtte flykte. Hun møtte et tog med vogn her, derfor passet det bra.
Mange prøver de luftige togene, noen bare for prøveturer. Andre løser fast billett.Lisa satt plutselig på taket til et luftig tog. Hun hujet til meg. Det var tydelig at hun likte seg der, det var prøvetur. Jeg vinket tilbake. Vi hilste når de tilfeldigvis kjørte forbi perrongen.
En dag hadde Lisa kjøpt fast plass. Vi hilser fremdeles. Nå har toget en liten vogn. Der kjører de forbi igjen, jeg smiler og vinker, de vinker igjen. Lisa roper og spør når mitt tog kommer...
"-Ikke annet å vente, sånn bakgrunn også. Det er da nok NSB-tog å velge mellom" sier en sur stemme ved siden av meg. Jeg vet at hun sikter til Lisa og toget hennes .Jeg sier ikke så mye for jeg vet ikke hva jeg skal si uten å virke fornærmende.
Noen personer finner seg aldri et tog som er bra nok, men mens de venter
kritiserer de andres valg. Jeg håper jeg ikke blir slik,
samtidig kjenner jeg et stikk av dårlig samvittighet. Burde jeg ha forsvart Lisa 's valg bedre?

Perrongrapporten del 3 Det hvite toget

DET HVITE TOGET
Der kommer en gammel dame på dressin. Det betyr at toget hennes
har brutt sammen og er kondemnert. Kvinnen ser sammenbrutt ut hun også.
Ansiktet er grimet av tårer. Jeg setter meg ved siden av henne når
hun har sunket ned på en benk på perrongen. Jeg kjenner henne igjen
fra vinduet i et av de eldste togene som pleide å gå forbi
perrongen noen ganger.
Jeg tier. Hun tier. Hun gikk ombord på toget
da hun var på min alder. Nå er togreisen slutt.
Hadde hun vært yngre ville hun kanskje funnet et nytt.
Men hennes sjel er den samme som sjelen til det gamle toget.
De reiste sammen i over 60 år.
"Det er bare et tog igjen for meg nå" sier hun. "Jeg håper det kommer snart.
Jeg kan ikke være her og vente. Jeg må reise til toget mitt. Det er bare en måte"
Jeg ser på henne og vet; Hun skal til endestasjonen.
Et tog kommer sigende inn til stasjonen. Det er stort og hvitt,
det eneste som kan ta flere personer på en gang. Men denne gangen er
det bare den gamle som skal reise.
Hun er heldig. Mange blir sittende i årevis på perrongen og
vente på det hvite toget etter at deres eget er kondemnert.
Gamle Jakov styrter frem mot det hvite toget med tårer i øynene.
Han vil være med, konduktøren ser på ham med triste øyne.
"Det er ikke din tur" sier han stille.
"Skal jeg sitte her på perrongen til evig tid" roper Jakov.
"Avreisedagen din er bestemt, men den er ikke i dag."
Job snakker mildt til sin venn, mens han leder ham mot en av
benkene som står på perrongen.
"Sjefen kaller deg ikke til endestasjonen før det er din tur."
Jakov gråter så skuldrene rister; "Hvorfor, hvorfor? Det er ikke annet tog igjen for meg."
"Ikke for meg heller sier Job stille.
Ingen av oss andre på perrongen sier noe. Når gamle Job taler tier vi, selv om det
ikke er direkte til oss han snakker, er det alltid noe sant og viktig i Job's ord.
"Jernbanesjefen lar oss stort sett styre togreisene våre selv,
han har likevel sin plan, det eneste toget han ikke vil la oss gå på før
det er vår tur er det hvite toget. Jeg stoler på ham, selv om jeg ikke alltid skjønner prioriteringene hans."
Vi er stille, Job kjenner Jernbanesjefen bedre enn oss.

leie prøvelser...

Jeg sitter på jobb og prøver å finne en dvdutgave av en persisk film vi skulle ha hatt. I prosessen har google translate slått seg på umerkelig for å "hjelpe til" med oversettelsen. Det kan i hvertfall bli litt gøy innimellom som når den gir meg følgende fristende tilbud:

Spar penger og plass med gratis DVD leie prøvelser - Klikk her for Spesialtilbud

Jeg er jo ikke interessert i å betale for prøvelser så det er i alle fall bra de er gratis! Men jeg tror det egentlig er snakk om free trials av ett eller annet slag. Nå skal jeg slå av google translate og så får vi se...
Nix, den hoppa til ei anna side. Men altså, Hvis du vil ønsker leie prøvelser på dvd så finner du det på nettet.
Ha en fin dag

Hagen bak perrongen

Endelig! Se i høyrefeltet, jeg klarte å å ordne litt av Hagen bak Perrongen. Men jeg må krangle litt med Photobucketkontoen min sånn at den bare viser bilder fra hagefilen og ikke fra de andre. Foreløpig får dere likevel finne dere i å både se kakebaking og andre rare akriviteter i hagen. Nå er det natt, og vel så det

Sov godt

Perrongrapporten del 2 Perrongslitere

PERRONGSLITERE
Jeg er en av perrongsliterne. Du har sikkert sett dem. De som alltid venter på et tog,
ikke hvilket tog som helst altså - og det er kanskje derfor jeg går her enda.
Toget mitt må ha plass til meg, og må ønske å ha meg med.
Men i tillegg må jeg like toget, like retningen det drar i.
Og så må jeg kunne tenke meg å reise med det for bestandig.
Det er selvfølgelig mulig å ta prøveturer, før man bestiller
den endelige forpliktende billetten.
Men jeg har en forestilling om at når jeg går ombord i toget er
det for å bli der, så derfor går jeg her og venter.
Det er forresten mye å se og oppleve her på perrongen.
Og man kan bli ganske gode venner med de andre ventende passasjerer.
Noen ganger diskuterer vi togene som går forbi, gir hverandre råd om
hvordan vi skal behandle togene for å få bli ombord. Og hva vi ikke må finne oss i .
Det hender vi møter igjen gamle ventende venner som har vært på tur
med det de trodde var toget i deres liv. Det gikk ikke.
Vi oppmuntrer dem til å vente på nye tog.

Den originale perrongrapporten. Del 1 - introduksjon

Den originale perrongrapporten. Ei fortelling jeg puslet med i 1995-1997 eller så. Jeg skrev en del på den tiden. Og nå da jeg har kalt bloggen min perrongrapporten kom den liksom opp igjen. Spørsmålet var hva jeg skulle gjøre med den? Jeg har valgt å la den forbli som den var. Har fikset små ortografiske feil og sånn, men jeg har ikke gjort endringer i teksten. Line, ca 21 år skrev dette. Jeg er 36 nå. Jeg er alltid meg, men jeg er også en annen en jeg var da. Men nok snakk. Er du klar? Velkommen til Perrongrapporten:

Passasjerer til 18.15. toget til Murmansk via Kirkenes bes gå til perrong 3
på Tromsø jernbanestasjon.
Stemmen i høytaleren lyder troverdig.
Tromsø jernbanestasjoner en pub med 1 meter skinnegang langs ytterveggen,
og et modelltog i glassmonter. Du kan fort bli skuffet.
Noen finner likevel toget sitt der inne .
"Tågeprad" kanskje. Men kanskje du forstår etterhvert. Kanskje har du
stått på en perrong engang. Ventet på et tog å reise med eller tatt imot noen.
Eller kanskje bor du nord for NSB's nåde
Da får du stole på fantasien. For nå skal vi kjøre tog - hvis vi er heldige.
Perrongen er full av reiseklare mennesker, fullt av latter, gråt, nervøsitet, travelt liv.
Du ser på dem.Kanskje du tenker en historie om den lille gutten med blussende kinn
og ivrige blå øyne som stirrer ut i folkehavet;
Eller jenta som knuger handa om et kofferthåndtak.
Selv har du sekk på ryggen og billett hvor som helst. Du skal bare med et tog.
Og undrer på når ditt tog kommer og hvor det går.
Tog kommer og går. Perrongen tømmes sakte for passasjerer etter hvert som
deres tog kommer.
Er du klar for et sceneskift?
Du venter fremdeles på toget. Men landskapet er det indre, og toget
er helt personlig og har bare plass til en passasjer- deg.
Har du fremdeles ikke forstått hva det er slags tog. Vel, du har kanskje ikke
fått tid til å tenke på det.
Du skal få bli kjent med ei jente som skal reise med et tog engang- håper hun.
Navnet hennes betyr håp på russisk, og er ikke tilfeldig valgt.
Nadja er 21 år, hun kommer fra en by et sted nord i Norge
Hun er ei helt vanlig jente, med helt vanlige interesser. Nadja er forresten ganske romantisk.
Nå er dere introdusert, og jeg gir pennen videre til henne, så hun kan fortelle selv.