Før dere begynner å lese 7 del av perrongrapporten må jeg få si at det har tatt en stund før jeg bestemte meg for å fortsette å legge ut denne delen også, jeg vet at det er litt flere klisjeer i den enn det som kanskje ville være nødvendig. Men som resten av perrongrapporten ble den skrevet for mange år siden og jeg har jo bestemt meg for å dele alt med leserne uten å gjøre forandringer, bortsett fra ortografisk finpuss. Innhodet skal få stå som det var. Tilbake til Nadja:
JAKOV( Sidesporet fortsetter)
Når du ser meg, Tomas, ser du vel en gamling med stålgrått hår, rynker og en skranglet kropp hvor skjelettet aldri ligger langt innenfor.
Tomas rødmer så vidt. Det var kanskje noe slik ja.
Kan du forestille deg en femtenårig lyslugg med blå øyne, matrosdress og vadsekk på vei opp gangwayen på en handelsskute, så har vi en god begynnelse - men fortsettelsen ble ikke som jeg hadde tenkt meg.
Det første året gikk greit. Men så ble jeg overført til en annen skute. Det var tøffere miljø der. De mobbet meg fordi jeg var forsiktig, fordi jeg ikke ville være med i kneipene de besøkte når de var i land. Jeg ble med engang. Jeg ble med en gang, nede i Shanghai. Båten gikk uten meg. Jeg lå døddrukken på rommet til en av barjentene. Barjenta hadde ikke fått annen glede av meg enn pengene mine. Og mer ville hun vel ikke ha heller. Jeg fikk hyre på et annet skip. Men samme historie gjentok seg. Etter hvert var jeg så bitter på alt og alle at jeg oppsøkte disse stedene selv uten å bli presset til handling. Det endte med at ingen rederier ville ha meg. Jeg gikk i land i København. Rotet rundt i gatene der i noen sommermåneder. Jeg var fireogtyve år og hadde ingen interesser bortsett fra hvordan jeg skulle få penger til neste flaske. Av og til gikk jeg innom Frelsesarmeen for å få litt suppe.
Jeg var en gammel mann uten håp for framtiden. Bare slutten kom engang. Jakov ser opp, kikker bort på sin venn Job med tårer i øynene. Som for å skjule bevegelsen i sinnet nikker han bort på Job og sier:
Så møtte jeg den religiøse slasken der. Mens jeg lå på bunnen og kravlet kom han og overøste meg med ord om en Gud som ville ordne opp for meg hvis jeg lot ham få lov. Til slutt masa han så at jeg gav etter for å få fred. Jeg kom opp av grøfta for ei stund.
Neste gang dro jeg med meg det kjæreste jeg eide ned i søla.
Vi som sitter nærmest ser hvordan ansiktet til Jakov trekkes sammen i smerte et øyeblikk.
Det var blitt hverdag igjen Jesus var ikke så klart i sentrum som den første herlige tiden da jeg ble støttet opp på alle sider. Hun som hadde blitt med til mitt hjem som hustru kjente ikke til min fortid, visste ikke hvordan jeg reagerte på alkohol.
Jakov tier, vil ikke fortelle mer, men hvisker så;
Det knekte henne. Og nå sitter jeg her og håper på at Guds nåde vil forene oss engang. Jeg ber ikke om mer enn et øyeblikk for å be om tilgivelse, men jeg håper på mye mer.
Det er stille. Ingen kan si noe. Noen sitter med tårer i øynene. Noen vurderer kanskje det de har hørt i dag. Jeg, Nadja, vet fremdeles ikke om jeg tør tro. Men jeg vet at jeg vil.
søndag 17. oktober 2010
onsdag 13. oktober 2010
Nyeste lenke
jeg har nettopp lagt til en lenke, Honest thinking. Den er interessant, samtidig ganske tungt fordøyelig til tider. Men det bør ikke være et problem. Jeg har bare så vidt sett på den selv, måtte legge til lenka for å ikke mste den. Jeg fant lenka på baksida av ei bok som ble levert og som til daglig har sin plass på 088.82 A. Den som er vel bevandret i Dewey ser godt med en gang at den er katalogisert som norske essays. Vel, det sier egentlig ingen ting om innholdet, bortsett fra at det er skrevet i essayform. jeg koomer tilbake med mer nr jeg har lest den. Den e tjukk!
søndag 10. oktober 2010
Å rydde bort en hage...
Søndag med regn, lett innimellom, vilt og veldig vått innimellom. Snøen kryper nedover fjellsidene og snart er den kanskje her? I alle fall måtte hagen gjøres klar for det. Så i dag var det tid for å tømme krukker, klippe ned roser og lagre dem i kjelleren, rense georginarøtter og lagre dem i potetkjelleren og hente ved. Regnklærne mine var så skitne at jeg måtte gå inn gjennom kjelleren!
Jeg fikk i alle fall med meg noen blomster inn i stua mi. De står og lyser så fint. Jeg har til og med tatt bilder av dem, men så var det den overføringskabelen da! Kanskje dere får se blomsterbilder i morgen,hvis jeg får tid å finne den. Strategien er egentlig da å lete etter noe helt annet!
Nå må jeg sove. Det nytter ikke at Lindoro synger under et vindu i Sevilla. Det er arbdeisdag i morra. LIndoro, Sevilla? Jo tv'n står på NRK 2 og på Hovedscenen viser de Barbereren i Sevilla fra Metropolitan i New York. Denne operaen ble komponert av Rossini i 1816.Det er Rossinis mest kjente verk. Denne operaen er en komedie, og noe og satse på for de som vil prøve å se Opera men ikke orker dødsscenene i tragedien.
Det var ukens klassiske informasjonsbit. No e det natt i nord.
Jeg fikk i alle fall med meg noen blomster inn i stua mi. De står og lyser så fint. Jeg har til og med tatt bilder av dem, men så var det den overføringskabelen da! Kanskje dere får se blomsterbilder i morgen,hvis jeg får tid å finne den. Strategien er egentlig da å lete etter noe helt annet!
Nå må jeg sove. Det nytter ikke at Lindoro synger under et vindu i Sevilla. Det er arbdeisdag i morra. LIndoro, Sevilla? Jo tv'n står på NRK 2 og på Hovedscenen viser de Barbereren i Sevilla fra Metropolitan i New York. Denne operaen ble komponert av Rossini i 1816.Det er Rossinis mest kjente verk. Denne operaen er en komedie, og noe og satse på for de som vil prøve å se Opera men ikke orker dødsscenene i tragedien.
Det var ukens klassiske informasjonsbit. No e det natt i nord.
søndag 3. oktober 2010
Klassisk musikk- fakta
Kveldens fakta handler om klassisk musikk.Min klassiske dannelse består i Fjernsynsprogrammet Kontrapunkt til NRK på slutten av '80 tallet.( ser nå etterpå at jeg har skrevet fjernsynsprogrammet og ikke tvprogrammet, tenkt det!) Jeg var en sær tenåring som ikke bare så konkurransene på tv men også hørte radioprogrammene bak og tok opp hele verkene derfra. Min andre kilde til klassisk dannelse er Annik Saxegaards serie om Ina
I kveld da jeg kom hjem fra kveldsvakt dumpet jeg ned foran tv og endte opp på NRK2 med Last night of the proms og lærte noe nytt som jeg skal dele med dere. Husk det, kanskje dere kan vinne en omgang trivial pursuit en gang på grunn av at dere vet akkurat dette. Dere vet den der " Here comes the bride" Det viser seg at den er hentet fra en Opera, Lohengrin av Wagner IIIakt. Det har tekst også. Og gjør seg veldig bra fremført av stort kor.Eg endte opp med å sitte her med kor og orkester og Operadivaer. Tror eg må hente fra Inabøkene igjen. Jeg leser dem med ujevne mellomrom.
Har dem på langlån fra tante til kusina mi blir gammel nok til å lese dem.
Vi får se om det skjer. Det er jo samtidslitteratur fra 50'-60'tallet. Det krever litt av leseren som skal lese i en annen tid. men er man avhengig av bøker så leser man egentlig hva som helst.
No e klokka halv tolv, de e ikkje ferdig men eg må legge meg.
I morra skal eg på min egentlige jobb. Jeg er bibliotekar, selv om jeg kan leke " Florence Nightingale" innimellom.
Natta
I kveld da jeg kom hjem fra kveldsvakt dumpet jeg ned foran tv og endte opp på NRK2 med Last night of the proms og lærte noe nytt som jeg skal dele med dere. Husk det, kanskje dere kan vinne en omgang trivial pursuit en gang på grunn av at dere vet akkurat dette. Dere vet den der " Here comes the bride" Det viser seg at den er hentet fra en Opera, Lohengrin av Wagner IIIakt. Det har tekst også. Og gjør seg veldig bra fremført av stort kor.Eg endte opp med å sitte her med kor og orkester og Operadivaer. Tror eg må hente fra Inabøkene igjen. Jeg leser dem med ujevne mellomrom.
Har dem på langlån fra tante til kusina mi blir gammel nok til å lese dem.
Vi får se om det skjer. Det er jo samtidslitteratur fra 50'-60'tallet. Det krever litt av leseren som skal lese i en annen tid. men er man avhengig av bøker så leser man egentlig hva som helst.
No e klokka halv tolv, de e ikkje ferdig men eg må legge meg.
I morra skal eg på min egentlige jobb. Jeg er bibliotekar, selv om jeg kan leke " Florence Nightingale" innimellom.
Natta
onsdag 29. september 2010
Togsang
Hva er en perrong uten tog? Foreløpig har de eneste togene vært å finne i fortellingene fra den originale Perrongrapporten. Nå er det på tide med tog og musikk. Er dere klar for togsang? Nå skal jeg prøve å få fram e youtubevindu
Perrongrapporten del 6 Job ( Et sidespor)
JOB
(Et sidespor)
Jeg har allerede nevnt gamle Job for dere. Alle har respekt for ham; Han kjenner jernbanesjefen. Nå på formiddagen kom han spaserende bort til meg, der jeg satt på kanten av perrongen og dagdrømte om toget mitt.
Job hadde med seg en bok. Det var en svart bok med gullkryss på. Vet du hvilken bok dette er? spør Job. Jeg ser på han og svarer som sant er at det vet jeg vel ikke. Det er jernbanesjefens bok, sier Job.
Togtabellen? spør jeg. Det var visst dumt, for gamle Job knegger i skjegget.
Jernbanesjefen er ikke bare sjef for jernbanen, han er sjef for alt sier Job. Jeg skjønner ikke ? begynner jeg. Vel, Nadja, sier Job, hva vet du om jernbanesjefen?
Jeg tenker etter. Han bestemmer over jernbanen sier jeg. Når folk får reise med det hvite toget.
Job avbryter meg; Tror du alle får reise med det hvite toget? Jeg ser på ham. Det får vel alle
sier jeg sikrere enn jeg føler meg. Det er nok ikke slik . Den gamle åpner boka. Det er helt stille på perrongen
"Det var meningen at alle skulle få bo på perrongen og reise med togene. Men i begynnelsen gjorde folk det som var ondt i jernbanesjefens øyne. Dermed måtte han forkorte tiden man fikk reise med togene og bo på perrongen.Derfor innførte han systemet med endestasjonen og det hvite toget. De som har holdt seg nær til han og har holdt hans bud får være med tilendestasjonen.
Det begynte medhvisking og gikk over til høylydt snakk. Folk var redde, kanskje de ikke fikk reise med det hvite toget. Andre mente at Job var blitt så gammel at han var begynt å fantasere. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro, og dessuten, hvorfor hadde gamle Job begynt å snakke til meg av alle?
Endelig turde jeg å spørre; hva betyr det at vi ikke får reise med det hvite toget?Du må tro på jernbanesjefen. Job ser på meg. Dessuten må du tro på det grønne tilbudet.Det grønne tilbudet? Jeg begynte nesten å tro på de som mente at Job var gammel og åreforkalket.
Jernbanesjefen vil gjerne ha dere alle med til endestasjonen, men slik som livet har blitt har han innført det grønne tilbudet. Det er nemlig slik at ingen følger Hans bud, i alle fall ikke bevisst, og han tåler ikke slik livsførsel. De som ikke kommer inn under
det grønne tilbudet må dø.
Folk på perrongen og i togene som står ved perrongen er stille, fatter ikke. Ingen kommer inn under det grønne tilbudet uten å tro på sønnen til jernbanesjefen.Hva er han da? Administrende direktør? roper en.
Mange ler rått.
Jeg ser sorgen i Jobs øyne. "Fortell mer, Job. Vær så snill"
" Ja Nadjeshda, liten, jeg skal fortelle.
Da jernbanesjefen skjønte at han ikke kunne la oss komme som vi var, og det ikke var noe han kunne gjøre for å forandre oss måtte han sette i gang plan B. Han måtte la en annen uskyldig dø for oss.
Nei han kan ikke la en annen dø for oss, da får vi heller la vær å komme til endestasjonen, og var det hans egen sønn du sa? Det må ikke skje. Jeg ble helt ute av meg.
Job ser på meg- Det har allerede skjedd Nadja. Det er lenge siden. Det eneste du kan gjøre er å tro på det, slik at han ikke har dødd forgjeves.
Hvordan vet du dette , Job?
Det står i boka til jernbanesjefen. Job blar opp. Jeg ser at øverst på siden står det Johannes.
Job peker på noen ord som er understreket med blå kulepenn. Jeg leser selv: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.
Hvem er Gud? spør jeg etterpå. men Nadja da, har du ikke forstått det!
Gud er jernbanesjefen.
" Gud, jernbanesjef, noe han no blidd heilt tøven gamlingen" Toralf bare fnyser der han står.
Tomas sitter på en benk med hodet i hendene. For meg nytter det ikke uansett. Jeg har gjort altfor mye galt til at den grønne billetten skal være for meg også. Den kan kanskje være for sånne snille jenter som Nadja og Jana, men ikke for meg.
"Du tar feil Tomas" Jakov har kviknet til , han vet vel hva dette dreier seg om, og nå står han rett bak Tomas som skvetter til akkurat når Jakov snakker til ham. " Det er akkurat deg, Tomas, dette grønne tilbudet er beregnet på. Du har bruk for det . Ikke sant?
Joo, men jeg" " Men du mener at du ikke er god nok?
Ja nemlig"
Jeg er ikke god nok, jeg heller" sier Jakov stille
Du? Tomas ser ut som et spørsmålstegn. " Men du er jo sammen med Job bestandig og du... Han tier plutselig.
Jakov fortsetter for han " Jeg prøvde å komme om bord på det hvitetoget sist det var her og fikk vite at det ikke var min tur. Det var det du tenkte på , ikke sant.
jernbanesjefen plukka meg opp av grøfta engang, flere ganger.
Grøfta, hva?
Det var stille på perrongen igjen. Denne gangen var stillheten for Jakov og det som hørtes ut som en historie.
(Et sidespor)
Jeg har allerede nevnt gamle Job for dere. Alle har respekt for ham; Han kjenner jernbanesjefen. Nå på formiddagen kom han spaserende bort til meg, der jeg satt på kanten av perrongen og dagdrømte om toget mitt.
Job hadde med seg en bok. Det var en svart bok med gullkryss på. Vet du hvilken bok dette er? spør Job. Jeg ser på han og svarer som sant er at det vet jeg vel ikke. Det er jernbanesjefens bok, sier Job.
Togtabellen? spør jeg. Det var visst dumt, for gamle Job knegger i skjegget.
Jernbanesjefen er ikke bare sjef for jernbanen, han er sjef for alt sier Job. Jeg skjønner ikke ? begynner jeg. Vel, Nadja, sier Job, hva vet du om jernbanesjefen?
Jeg tenker etter. Han bestemmer over jernbanen sier jeg. Når folk får reise med det hvite toget.
Job avbryter meg; Tror du alle får reise med det hvite toget? Jeg ser på ham. Det får vel alle
sier jeg sikrere enn jeg føler meg. Det er nok ikke slik . Den gamle åpner boka. Det er helt stille på perrongen
"Det var meningen at alle skulle få bo på perrongen og reise med togene. Men i begynnelsen gjorde folk det som var ondt i jernbanesjefens øyne. Dermed måtte han forkorte tiden man fikk reise med togene og bo på perrongen.Derfor innførte han systemet med endestasjonen og det hvite toget. De som har holdt seg nær til han og har holdt hans bud får være med tilendestasjonen.
Det begynte medhvisking og gikk over til høylydt snakk. Folk var redde, kanskje de ikke fikk reise med det hvite toget. Andre mente at Job var blitt så gammel at han var begynt å fantasere. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro, og dessuten, hvorfor hadde gamle Job begynt å snakke til meg av alle?
Endelig turde jeg å spørre; hva betyr det at vi ikke får reise med det hvite toget?Du må tro på jernbanesjefen. Job ser på meg. Dessuten må du tro på det grønne tilbudet.Det grønne tilbudet? Jeg begynte nesten å tro på de som mente at Job var gammel og åreforkalket.
Jernbanesjefen vil gjerne ha dere alle med til endestasjonen, men slik som livet har blitt har han innført det grønne tilbudet. Det er nemlig slik at ingen følger Hans bud, i alle fall ikke bevisst, og han tåler ikke slik livsførsel. De som ikke kommer inn under
det grønne tilbudet må dø.
Folk på perrongen og i togene som står ved perrongen er stille, fatter ikke. Ingen kommer inn under det grønne tilbudet uten å tro på sønnen til jernbanesjefen.Hva er han da? Administrende direktør? roper en.
Mange ler rått.
Jeg ser sorgen i Jobs øyne. "Fortell mer, Job. Vær så snill"
" Ja Nadjeshda, liten, jeg skal fortelle.
Da jernbanesjefen skjønte at han ikke kunne la oss komme som vi var, og det ikke var noe han kunne gjøre for å forandre oss måtte han sette i gang plan B. Han måtte la en annen uskyldig dø for oss.
Nei han kan ikke la en annen dø for oss, da får vi heller la vær å komme til endestasjonen, og var det hans egen sønn du sa? Det må ikke skje. Jeg ble helt ute av meg.
Job ser på meg- Det har allerede skjedd Nadja. Det er lenge siden. Det eneste du kan gjøre er å tro på det, slik at han ikke har dødd forgjeves.
Hvordan vet du dette , Job?
Det står i boka til jernbanesjefen. Job blar opp. Jeg ser at øverst på siden står det Johannes.
Job peker på noen ord som er understreket med blå kulepenn. Jeg leser selv: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.
Hvem er Gud? spør jeg etterpå. men Nadja da, har du ikke forstått det!
Gud er jernbanesjefen.
" Gud, jernbanesjef, noe han no blidd heilt tøven gamlingen" Toralf bare fnyser der han står.
Tomas sitter på en benk med hodet i hendene. For meg nytter det ikke uansett. Jeg har gjort altfor mye galt til at den grønne billetten skal være for meg også. Den kan kanskje være for sånne snille jenter som Nadja og Jana, men ikke for meg.
"Du tar feil Tomas" Jakov har kviknet til , han vet vel hva dette dreier seg om, og nå står han rett bak Tomas som skvetter til akkurat når Jakov snakker til ham. " Det er akkurat deg, Tomas, dette grønne tilbudet er beregnet på. Du har bruk for det . Ikke sant?
Joo, men jeg" " Men du mener at du ikke er god nok?
Ja nemlig"
Jeg er ikke god nok, jeg heller" sier Jakov stille
Du? Tomas ser ut som et spørsmålstegn. " Men du er jo sammen med Job bestandig og du... Han tier plutselig.
Jakov fortsetter for han " Jeg prøvde å komme om bord på det hvitetoget sist det var her og fikk vite at det ikke var min tur. Det var det du tenkte på , ikke sant.
jernbanesjefen plukka meg opp av grøfta engang, flere ganger.
Grøfta, hva?
Det var stille på perrongen igjen. Denne gangen var stillheten for Jakov og det som hørtes ut som en historie.
29.september = 86 dager igjen til jul!
Hei. Det begynner å nærme seg jul.I helga pakket og sendte jeg avgårde de første julegavene. Det var bare fordi det passet sånn rent praktisk. Det neste som går blir de jeg tar med for å levere i Oslo i slutten av Oktober. men så blir det ikke pakket mer før desember. Jeg prøver å spare. Det er så koselig å pakke julegaver i desember så jeg vil ikke "bruke opp" alt før. Planlegge og lage og kjøpe. det gjør jeg nå allerede. Det blir nesten vanskeligere for hvert år, hva man skal finne, hva som går an å gi.
ALLE har jo nok krushunder ikke sant?
Det finnes selvfølgelig gode løsninger, gi bort geiter og høns i Afrika og sånn. Men det krever egentlig at man vet at mottakeren synes det er helt greit at julegaven hans/ hennes gå og breker utenfor noen annens hytte langt, lnagt borte.
Gavekort på tjenester, joda, men hvis ikke gavekortet blir utløst er det straks mindre verdi i det. Men hva med to måneders forbruk av Lano for liten og Lano for stor, pakket i en fin eske med sløyfe på? Eller kanskje en pakke vaskemiddel, eller masse sjokolade og en tube tannkrem?
Hva sier dere lesere? Hva ville dere synes var helt greit å få til jul av hverdags forbruksartikler, og er det noe dere absolutt ikke kunne tenke dere å pakke opp som julegave? Jeg venter spent på kommentarer. Du kan også stemme i min lille meningsmåling, se i høyremargen.
Kos dere i dag og hver dag.
ALLE har jo nok krushunder ikke sant?
Det finnes selvfølgelig gode løsninger, gi bort geiter og høns i Afrika og sånn. Men det krever egentlig at man vet at mottakeren synes det er helt greit at julegaven hans/ hennes gå og breker utenfor noen annens hytte langt, lnagt borte.
Gavekort på tjenester, joda, men hvis ikke gavekortet blir utløst er det straks mindre verdi i det. Men hva med to måneders forbruk av Lano for liten og Lano for stor, pakket i en fin eske med sløyfe på? Eller kanskje en pakke vaskemiddel, eller masse sjokolade og en tube tannkrem?
Hva sier dere lesere? Hva ville dere synes var helt greit å få til jul av hverdags forbruksartikler, og er det noe dere absolutt ikke kunne tenke dere å pakke opp som julegave? Jeg venter spent på kommentarer. Du kan også stemme i min lille meningsmåling, se i høyremargen.
Kos dere i dag og hver dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)