Roads go ever ever on...

Roads go ever ever on,

Over rock and under tree,

By caves where never sun has shone,

By streams that never find the sea;

Over snow by winter sown,

And through the merry flowers of June,

Over grass and over stone,

And under mountains in the moon...

Bilbo Lommelun går sin vei og jeg går mine veier, og når jeg legger skritt for skritt sammen så bærer det sørover. Og mens jeg går, tenker jeg på forskjellig, og nå nettopp kom jeg til å tenke på den fine stemningen i Tolkiens verker, både Hobbiten og Ringenes Herre, begge deler er krydret med nydelig poesi. Resten av diktet som er gjengitt overfor finner du der et sted, I Hobbiten, omtrent litt før reisen er slutt. Min reise er nesten nettopp begynt. Jeg har nå trasket avstanden Narvik-  Bognes fergeleie, og deretter fortsatt å traske de 7,8 kiloometrene som utgjør fergestrekninga over til Skarberget.( Gått å vannet på en måte) Og nå begyner en lang, lang veibit fra Skarberget og frem til Fauske hvor jeg skal kikke innom kirkegården  før jeg drar videre. Jeg har det fint der jeg går. ingen tunge bører. Men jeg nynner på en liten sang om en som hadde det, men ikke hadde det likevel. Sangen er kjempefin.

Skal vi se, hvis den ligger på youtube kan dere også få høre den nå

Det er blitt mørkt, og selv om jeg går sørover på et vis så er det fremdelses sånn at egentlig er det arbeidsdag i morgen, og jeg må opp om syv timer.

God natt, vi sees på veien et sted

Virtuell gåtur, neste stopp

Dagan går, det går ikke så fort, med alt annet som skjer rundt, men endelig jeg har gått langt nok til å være gjennom Narvik, omtrent på ANkenes, og i skrivende stund på god vei mot Skarberget for å " gå på vannet"

Virtuell walkabout, 2 stopp

Dagene går, i dag har jeg kommet frem til neste stoppested, Bjerkvik.
Herfra blir strekningene lengre mellom hvert stoppested. Jeg svinger til venstre, mot Narvik

I dag var musikken først Steinar Albrigtsen, Alone too long, etter på Åge Aleksandersens siste, Furet værbitt. Jeg må nok høre den noen gan ger. De tekstene er dype og ikke lette å forstå med en gang, men det er bra:-)

Virtuell walkabout, første stopp

E6 nådd i går kveld, ruta gikk over fjellet. 
Jeg rakk dit ved å gå en ekstra lang tur på veien.

Musikk:
Steinar Albrigtsen: Life is good
Tove Karoline Knutsen: Tenn lampa

Det blir spennende å se om jeg kommer fram før høsten.
Nordland er grusomt langt!

Virtuell walkabout

Hei
Som dere kanskje har lest har jeg tuslet rundt med skritteller på for å nå et bedriftsmål rundt virtuelle norske fjell. Jeg har kommet i mål og har faktisk startet på en runde til, siden opplegget varer til 11. april. Men nå orker jeg ikke lenger. hva er vitsen med å gå en runde til?... når man kan gå sine egne veier! Så jeg har satt meg et eget mål, kopiert omregningstabellen og ser nå frem til 2667473 skritt i et virtuelt Norge? Hvor skal jeg? Kommer jeg frem før høststormene river i innbilte turklær? Følg med, følg med...
Jeg kommer til å gå langs E6, fortrinnsvis et stykke bortpå marka og ikke akkurat i grøfta, men det er greit å vite hvor jeg er. Det første stykket skal likevel gås på ski, hjemmefra, innover, over eidet og ned på E6, en strekning på 12, 5 kilometer. I virkeligheten skal jeg, gå til og fra mellom bibliotekhyller,  tusle frem og tilbake på veien, eller gjøre andre ting som regnes om til skritt, til jeg oppnår rett antall skritt, men det snakker vi ikke mer om. jeg gir beskjed når jeg kommer frem til første stoppested om nesten 17000 skritt.

Kan noen anbefale turmusikk eller lydbøker til meg og MP3 spilleren min?
Dere vil få mine tips tilbake uansett.
Kanskje noen vil være med og gå? Turkamerater er hjertelig velkommen

Søndag kveld, mental bevegelse i retning senga.

Jeg har akkurat lest ferdig Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant. Anbefalingen står absolutt ved lag :-). Jeg måtte gjøre flere ting på en gang, jeg ville se programmet på NRK1 om Holmenkollen, men jeg klarte ikke å fri meg fra boka. Det ble dermed paralell lesing og tv-seing. På generelt grunnlag anbefales det ikke.  Tidligere  i kveld gikk jeg tur for å mate skrittelleren min. En tur som dekker de 14 første sporene på Queen greatest hits gir ca 6000 skritt. Akkurat passe for meg i dag for å komme opp over 10 000. Hvorfor? En konkurranse på jobb hjelper for å gå litt mer:-) Og når jeg først er ute liker jeg jo å gå. Og jeg liker Queen mer og mer har jeg funnet ut. Men nå er det på tide å legge meg. Jeg må bare bestemme meg hvilken bok som får være med i senga. Det står mellom tre bøker: Den elskelige giftblandersken( Arto Paasilina igjen), Heimdal, California( Ripley) eller C.E Vogts bok om Nansens kamp mot hungersnøden i Russland.  Heimdal Caifornia ryker fort ut av konkurransen. Det er sikkert ei bra bok på sitt vis men den er en kloss av en murstein å helt uhåndterlig å lese på senga.( 21x14x7! cm) Den må leses sittende, og ikke i fart. Prøvde så vidt på bussen hjem fra jobb fredag.
Den elskelige giftblandersken er helt perfekt i format. Men jeg tror faktisk at Nansen vinner i kveld. Jeg må få litt oversikt over Nansen, utenom polarlitteraturen. Det er tross alt Nansen Amundsen år og jeg er bibliotekar. ( skal ikke skryte på meg  ha lest mase Bjørnson i fjor, men jeg hadde grei oversikt i alle fall.)
Så der var visst det avgjort merker jeg. Nå må jeg bare få brakt en operasanger til taushet. Det er lett. Tv'n min har avknapp.
Natta alle og velkommen til en ny uke med nye muligheter om bare 75 minutter