...kan være dyrt og vanskelig når man, som min mamma , skal fylle kalendre til tre barnebarn.Selv holder jeg så smått på å forberede en kalender til dere her. Og jeg har innsett at eneste måten å få det til på er å lage den nå og publisere hver dag i advent.
Jeg håper den blir bra. Kanskje jeg kan benytte anledingen og spørre om oen av dere har noen ønsker eller forventninger til hva dere kunne ønske å finne i adventskalenderen på perrongrapporten gjennom adventa?
Og for oss som gleder oss så er det bare 67 dager igjen til jul.
Før det håper jeg at dere, som jeg har mange andre ting å se frem til.
Det første jeg gleder meg til nå er langhelg i Oslo til helga med gode venner.
Perrongrapporten er kjent blant mine gamle venner som et sted i en fortelling jeg laget engang for lenge siden. Fortellingen handlet om mennesker som bodde eller oppholdt seg på en perrong. Det handler det fortsatt om, men nå er det mitt liv dere får glimt inn i når dere kikker innom "perrongen" min. Velkommen skal dere være
mandag 18. oktober 2010
søndag 17. oktober 2010
Dagens Fakta: Kasakhstan
På fredag kikket jeg i ukens dag og tid som var ankommet biblioteket mitt med dagens post. Et stykke ut i avisen snublet jeg over noe som skulle forandre min TP viten om Kasakhstan for all fremtid.
Tenk deg at du spiller TP eller Geni og for et geografispørsmål: Hva heter hovestaden i Kasakhstan? Det er lett, du tenker på det gamle vaskemidlet for kjøkken, sånn pulver som man drysset rett på; Alma Ata, eller som det egetlige navnet på byen Almaty. Er eska med TP eller Geni gammel, fra før 1997 ville det gå helt glatt gjennom , men hvis spillet skulle være av nyere dato står du overfor muligheten til en konflikt for der på fasiten står det Astana! Her er du altså advart. Kanskje er du på besøk hos noen og du vet ikke helt om det er et gammelt spill. Du må helgardere og imponere. Du starter med et lite foredrag. Hovedstaden i den tildligere autonome, og senere selvstendige republikken Kasakhsan var frem til 1997 Almaty. Etter den dato ble hovedstaden flyttet nord i landet, en ny by ved navn Astana.
Hvis du vil vite mer om Kasakstan, eller forberede deg til andre eventuelle TP-spørsmål om landet i sentralasia kikker du selvfølgelig i Wikipedia
Tenk deg at du spiller TP eller Geni og for et geografispørsmål: Hva heter hovestaden i Kasakhstan? Det er lett, du tenker på det gamle vaskemidlet for kjøkken, sånn pulver som man drysset rett på; Alma Ata, eller som det egetlige navnet på byen Almaty. Er eska med TP eller Geni gammel, fra før 1997 ville det gå helt glatt gjennom , men hvis spillet skulle være av nyere dato står du overfor muligheten til en konflikt for der på fasiten står det Astana! Her er du altså advart. Kanskje er du på besøk hos noen og du vet ikke helt om det er et gammelt spill. Du må helgardere og imponere. Du starter med et lite foredrag. Hovedstaden i den tildligere autonome, og senere selvstendige republikken Kasakhsan var frem til 1997 Almaty. Etter den dato ble hovedstaden flyttet nord i landet, en ny by ved navn Astana.
Hvis du vil vite mer om Kasakstan, eller forberede deg til andre eventuelle TP-spørsmål om landet i sentralasia kikker du selvfølgelig i Wikipedia
Perrongrapporten del 7: Jakov ( Sidesporet fortsetter)
Før dere begynner å lese 7 del av perrongrapporten må jeg få si at det har tatt en stund før jeg bestemte meg for å fortsette å legge ut denne delen også, jeg vet at det er litt flere klisjeer i den enn det som kanskje ville være nødvendig. Men som resten av perrongrapporten ble den skrevet for mange år siden og jeg har jo bestemt meg for å dele alt med leserne uten å gjøre forandringer, bortsett fra ortografisk finpuss. Innhodet skal få stå som det var. Tilbake til Nadja:
JAKOV( Sidesporet fortsetter)
Når du ser meg, Tomas, ser du vel en gamling med stålgrått hår, rynker og en skranglet kropp hvor skjelettet aldri ligger langt innenfor.
Tomas rødmer så vidt. Det var kanskje noe slik ja.
Kan du forestille deg en femtenårig lyslugg med blå øyne, matrosdress og vadsekk på vei opp gangwayen på en handelsskute, så har vi en god begynnelse - men fortsettelsen ble ikke som jeg hadde tenkt meg.
Det første året gikk greit. Men så ble jeg overført til en annen skute. Det var tøffere miljø der. De mobbet meg fordi jeg var forsiktig, fordi jeg ikke ville være med i kneipene de besøkte når de var i land. Jeg ble med engang. Jeg ble med en gang, nede i Shanghai. Båten gikk uten meg. Jeg lå døddrukken på rommet til en av barjentene. Barjenta hadde ikke fått annen glede av meg enn pengene mine. Og mer ville hun vel ikke ha heller. Jeg fikk hyre på et annet skip. Men samme historie gjentok seg. Etter hvert var jeg så bitter på alt og alle at jeg oppsøkte disse stedene selv uten å bli presset til handling. Det endte med at ingen rederier ville ha meg. Jeg gikk i land i København. Rotet rundt i gatene der i noen sommermåneder. Jeg var fireogtyve år og hadde ingen interesser bortsett fra hvordan jeg skulle få penger til neste flaske. Av og til gikk jeg innom Frelsesarmeen for å få litt suppe.
Jeg var en gammel mann uten håp for framtiden. Bare slutten kom engang. Jakov ser opp, kikker bort på sin venn Job med tårer i øynene. Som for å skjule bevegelsen i sinnet nikker han bort på Job og sier:
Så møtte jeg den religiøse slasken der. Mens jeg lå på bunnen og kravlet kom han og overøste meg med ord om en Gud som ville ordne opp for meg hvis jeg lot ham få lov. Til slutt masa han så at jeg gav etter for å få fred. Jeg kom opp av grøfta for ei stund.
Neste gang dro jeg med meg det kjæreste jeg eide ned i søla.
Vi som sitter nærmest ser hvordan ansiktet til Jakov trekkes sammen i smerte et øyeblikk.
Det var blitt hverdag igjen Jesus var ikke så klart i sentrum som den første herlige tiden da jeg ble støttet opp på alle sider. Hun som hadde blitt med til mitt hjem som hustru kjente ikke til min fortid, visste ikke hvordan jeg reagerte på alkohol.
Jakov tier, vil ikke fortelle mer, men hvisker så;
Det knekte henne. Og nå sitter jeg her og håper på at Guds nåde vil forene oss engang. Jeg ber ikke om mer enn et øyeblikk for å be om tilgivelse, men jeg håper på mye mer.
Det er stille. Ingen kan si noe. Noen sitter med tårer i øynene. Noen vurderer kanskje det de har hørt i dag. Jeg, Nadja, vet fremdeles ikke om jeg tør tro. Men jeg vet at jeg vil.
JAKOV( Sidesporet fortsetter)
Når du ser meg, Tomas, ser du vel en gamling med stålgrått hår, rynker og en skranglet kropp hvor skjelettet aldri ligger langt innenfor.
Tomas rødmer så vidt. Det var kanskje noe slik ja.
Kan du forestille deg en femtenårig lyslugg med blå øyne, matrosdress og vadsekk på vei opp gangwayen på en handelsskute, så har vi en god begynnelse - men fortsettelsen ble ikke som jeg hadde tenkt meg.
Det første året gikk greit. Men så ble jeg overført til en annen skute. Det var tøffere miljø der. De mobbet meg fordi jeg var forsiktig, fordi jeg ikke ville være med i kneipene de besøkte når de var i land. Jeg ble med engang. Jeg ble med en gang, nede i Shanghai. Båten gikk uten meg. Jeg lå døddrukken på rommet til en av barjentene. Barjenta hadde ikke fått annen glede av meg enn pengene mine. Og mer ville hun vel ikke ha heller. Jeg fikk hyre på et annet skip. Men samme historie gjentok seg. Etter hvert var jeg så bitter på alt og alle at jeg oppsøkte disse stedene selv uten å bli presset til handling. Det endte med at ingen rederier ville ha meg. Jeg gikk i land i København. Rotet rundt i gatene der i noen sommermåneder. Jeg var fireogtyve år og hadde ingen interesser bortsett fra hvordan jeg skulle få penger til neste flaske. Av og til gikk jeg innom Frelsesarmeen for å få litt suppe.
Jeg var en gammel mann uten håp for framtiden. Bare slutten kom engang. Jakov ser opp, kikker bort på sin venn Job med tårer i øynene. Som for å skjule bevegelsen i sinnet nikker han bort på Job og sier:
Så møtte jeg den religiøse slasken der. Mens jeg lå på bunnen og kravlet kom han og overøste meg med ord om en Gud som ville ordne opp for meg hvis jeg lot ham få lov. Til slutt masa han så at jeg gav etter for å få fred. Jeg kom opp av grøfta for ei stund.
Neste gang dro jeg med meg det kjæreste jeg eide ned i søla.
Vi som sitter nærmest ser hvordan ansiktet til Jakov trekkes sammen i smerte et øyeblikk.
Det var blitt hverdag igjen Jesus var ikke så klart i sentrum som den første herlige tiden da jeg ble støttet opp på alle sider. Hun som hadde blitt med til mitt hjem som hustru kjente ikke til min fortid, visste ikke hvordan jeg reagerte på alkohol.
Jakov tier, vil ikke fortelle mer, men hvisker så;
Det knekte henne. Og nå sitter jeg her og håper på at Guds nåde vil forene oss engang. Jeg ber ikke om mer enn et øyeblikk for å be om tilgivelse, men jeg håper på mye mer.
Det er stille. Ingen kan si noe. Noen sitter med tårer i øynene. Noen vurderer kanskje det de har hørt i dag. Jeg, Nadja, vet fremdeles ikke om jeg tør tro. Men jeg vet at jeg vil.
onsdag 13. oktober 2010
Nyeste lenke
jeg har nettopp lagt til en lenke, Honest thinking. Den er interessant, samtidig ganske tungt fordøyelig til tider. Men det bør ikke være et problem. Jeg har bare så vidt sett på den selv, måtte legge til lenka for å ikke mste den. Jeg fant lenka på baksida av ei bok som ble levert og som til daglig har sin plass på 088.82 A. Den som er vel bevandret i Dewey ser godt med en gang at den er katalogisert som norske essays. Vel, det sier egentlig ingen ting om innholdet, bortsett fra at det er skrevet i essayform. jeg koomer tilbake med mer nr jeg har lest den. Den e tjukk!
søndag 10. oktober 2010
Å rydde bort en hage...
Søndag med regn, lett innimellom, vilt og veldig vått innimellom. Snøen kryper nedover fjellsidene og snart er den kanskje her? I alle fall måtte hagen gjøres klar for det. Så i dag var det tid for å tømme krukker, klippe ned roser og lagre dem i kjelleren, rense georginarøtter og lagre dem i potetkjelleren og hente ved. Regnklærne mine var så skitne at jeg måtte gå inn gjennom kjelleren!
Jeg fikk i alle fall med meg noen blomster inn i stua mi. De står og lyser så fint. Jeg har til og med tatt bilder av dem, men så var det den overføringskabelen da! Kanskje dere får se blomsterbilder i morgen,hvis jeg får tid å finne den. Strategien er egentlig da å lete etter noe helt annet!
Nå må jeg sove. Det nytter ikke at Lindoro synger under et vindu i Sevilla. Det er arbdeisdag i morra. LIndoro, Sevilla? Jo tv'n står på NRK 2 og på Hovedscenen viser de Barbereren i Sevilla fra Metropolitan i New York. Denne operaen ble komponert av Rossini i 1816.Det er Rossinis mest kjente verk. Denne operaen er en komedie, og noe og satse på for de som vil prøve å se Opera men ikke orker dødsscenene i tragedien.
Det var ukens klassiske informasjonsbit. No e det natt i nord.
Jeg fikk i alle fall med meg noen blomster inn i stua mi. De står og lyser så fint. Jeg har til og med tatt bilder av dem, men så var det den overføringskabelen da! Kanskje dere får se blomsterbilder i morgen,hvis jeg får tid å finne den. Strategien er egentlig da å lete etter noe helt annet!
Nå må jeg sove. Det nytter ikke at Lindoro synger under et vindu i Sevilla. Det er arbdeisdag i morra. LIndoro, Sevilla? Jo tv'n står på NRK 2 og på Hovedscenen viser de Barbereren i Sevilla fra Metropolitan i New York. Denne operaen ble komponert av Rossini i 1816.Det er Rossinis mest kjente verk. Denne operaen er en komedie, og noe og satse på for de som vil prøve å se Opera men ikke orker dødsscenene i tragedien.
Det var ukens klassiske informasjonsbit. No e det natt i nord.
søndag 3. oktober 2010
Klassisk musikk- fakta
Kveldens fakta handler om klassisk musikk.Min klassiske dannelse består i Fjernsynsprogrammet Kontrapunkt til NRK på slutten av '80 tallet.( ser nå etterpå at jeg har skrevet fjernsynsprogrammet og ikke tvprogrammet, tenkt det!) Jeg var en sær tenåring som ikke bare så konkurransene på tv men også hørte radioprogrammene bak og tok opp hele verkene derfra. Min andre kilde til klassisk dannelse er Annik Saxegaards serie om Ina
I kveld da jeg kom hjem fra kveldsvakt dumpet jeg ned foran tv og endte opp på NRK2 med Last night of the proms og lærte noe nytt som jeg skal dele med dere. Husk det, kanskje dere kan vinne en omgang trivial pursuit en gang på grunn av at dere vet akkurat dette. Dere vet den der " Here comes the bride" Det viser seg at den er hentet fra en Opera, Lohengrin av Wagner IIIakt. Det har tekst også. Og gjør seg veldig bra fremført av stort kor.Eg endte opp med å sitte her med kor og orkester og Operadivaer. Tror eg må hente fra Inabøkene igjen. Jeg leser dem med ujevne mellomrom.
Har dem på langlån fra tante til kusina mi blir gammel nok til å lese dem.
Vi får se om det skjer. Det er jo samtidslitteratur fra 50'-60'tallet. Det krever litt av leseren som skal lese i en annen tid. men er man avhengig av bøker så leser man egentlig hva som helst.
No e klokka halv tolv, de e ikkje ferdig men eg må legge meg.
I morra skal eg på min egentlige jobb. Jeg er bibliotekar, selv om jeg kan leke " Florence Nightingale" innimellom.
Natta
I kveld da jeg kom hjem fra kveldsvakt dumpet jeg ned foran tv og endte opp på NRK2 med Last night of the proms og lærte noe nytt som jeg skal dele med dere. Husk det, kanskje dere kan vinne en omgang trivial pursuit en gang på grunn av at dere vet akkurat dette. Dere vet den der " Here comes the bride" Det viser seg at den er hentet fra en Opera, Lohengrin av Wagner IIIakt. Det har tekst også. Og gjør seg veldig bra fremført av stort kor.Eg endte opp med å sitte her med kor og orkester og Operadivaer. Tror eg må hente fra Inabøkene igjen. Jeg leser dem med ujevne mellomrom.
Har dem på langlån fra tante til kusina mi blir gammel nok til å lese dem.
Vi får se om det skjer. Det er jo samtidslitteratur fra 50'-60'tallet. Det krever litt av leseren som skal lese i en annen tid. men er man avhengig av bøker så leser man egentlig hva som helst.
No e klokka halv tolv, de e ikkje ferdig men eg må legge meg.
I morra skal eg på min egentlige jobb. Jeg er bibliotekar, selv om jeg kan leke " Florence Nightingale" innimellom.
Natta
Abonner på:
Innlegg (Atom)