Translation to the bottom of the page
Hva hører du?
Hva lukter du?
Hva tenker du?
Steiner og tomme skjell er ikke alltid bare det.
Hvis du ser nøye etter ser du to kyr på snaufjell
kanskje de er på tur mot gresset i det fjerne
Kanskje hører du kyrne også,
eller kanskje hører du vannet som skvalper mjukt mot fjæresteinan og vind som suser lett i lauvet. Hører du suset av fossen oppe i fjellet?
Hører du ekko av barn som lekte her en gang?
Lukter du ku?
Da har du bedre fantasi enn meg til og med.
Lukter du gress og blomster,
salt hav og litt fisk?
Det kan stemme.
Hva tenker jeg?
En gang i tiden lekte Farfar her med søsken og nabounger.
Det var lettere om sommeren.
Da kunne alle være ute samtidig
Berføtter.
Om vinteren måtte noen være ute i gangen for det var ikke nok sko til alle ungene.
Farfar pleide å fortelle om den første knebuksa han fikk som var sydd til han,
ikke arvet fra eldre søsken.
Hvordan han løp til naboene og viste fram buksa så stolt.
Verdier
Det som gjorde at så lenge han levde husket han hvordan det var å få den
selv da han begynte å glemme andre ting.
Lekene var i fjæra og på marka.
Fine pinner og steiner
hele bondegårder
kyr, sauer, griser, geiter hester, høns
alt skjell
skatter fra naturen
Lenger inne i fjorden, på samme tid, vaks ho Mor opp.
Satt bort på gårder for å arbeide
Barnearbeid var vanlig
Noen var heldige noen mindre heldige med sjølfolket.
Jeg husker ikke at jeg fikk kjøpleker hos ho Mor noen gang.
Kanskje jeg fikk det, men jeg husker det ikke.
Hun lærte meg å lage spekulasi
og "å rake velt" i slåtta.
Sånn at alt gresset på mitt område ble borte.
Jeg husker at hun lærte meg leker med småstein
der det gjaldt å plukke opp noen fra marka mens andre var i lufta
Jeg fikk en skatt hos henne
en melpose i papir
full av skjell
sammen med
Kunnskapen om hvilke skjell som var hvilke dyr.
Jeg har aldri sluttet å se kyr og andre gårsdyr når jeg ser skjell
Prøver å la være å ta alle med meg hjem
Men legger ingen begrensing på oppgaven i å lære barn jeg kjenner den samme gleden.
Hva er kilosprisen på skjell idag?
Jeg vet ikke
Noen spiser dem
Noen egner fiskekrokene med innholdet
Og noen gleder seg bare over
tid i lek
tid for fantasien uten skjerm
akkurat som for hundre år siden
Den store forskjellen er vel at ungene ikke behøvde kjede seg da
de hadde ikke tid
de måtte gjøre sin del av arbeidet
for at familien skulle overleve neste vinter.
What can you see?
What can you hear
What can you smell
What do you think?
Stones and empty seashells are not always just
that
If you look carefully you might see two cows on
a stony mountainside
Maybe they are on their way to the grass in the
distance.
Maybe you can hear the cows as well,
Or maybe you hear the water washing softly
against the stony shore
And wind making soft sounds when they meat
leaves.
Can you hear the sound of the waterfall on the
steep mountainside?
Can you hear the echo of children playing here
in another time
Can you smell cows?
Your imagination is even better than mine
Can you smell grass and flowers
Salty sea and a hint of fish?
That might be
What am I thinking?
Once upon a time grandpa played here
with siblings and children from the nearest
houses
It was easier in summer.
They could all be together outdoor at the same
time
Bare feet
In winter they had to take turns to go out
There were not footwear enough for all kids.
Granddad used to tell of his first pair of short
-pants made for him
not the regular hand-me –down from his siblings.
He ran two the neighbors showing off his pants
so proud.
Values
The thing that made him remember this special
day and the feeling of getting this pair of pants
Even when he began forgetting other things
The toys were on the shore and in the fields
Nice sticks and stones
Whole farms
Cows, sheep, pigs, gats, horses, chicken
All from seashells
Treasures in nature
Some kilometers into the fiord , in the same
timespan, Mor grew up.
(She was my great grandmother,
we all called her Mor, meaning mother.)
She was sent to other farms to work.
It was usual to send children from poor families
to work.
Some were lucky concerning the families they
came to, some were not.
I can’t remember ever getting bought toys from
Mor.
Maybe I did, I just can’t remember.
I do remember that she taught me how to bake
special cookies,
And she taught me to rake up all grass properly
when working on the field.
I remember she thought me games with small
stones.
Had to trow one or more in the air and catch
others and then catch the one I threw.
I got a treasure from her
A paperbag that used to contain wheatflour
When I got it it was filled with seashells
And she gave me the knowledge of which shell was
which animal
I never stopped seeing cows and other farm animals
when I see seashells.
I just try not to take all home with me.
However I continue the task of teaching children
I know that same joy.
How much does one kilo seashells cost today?
I don’t know
Some eat them
Some use them as bait
And some just rejoice of time in play
Time for fantasy without a screen
Just like a hundred years ago
The difference is that the children didn’t have
to get bored back then
They didn’t have time
They had to do their part of the work
For their family to survive next winter
