Hva ser du? What can you see ?

Translation to the bottom of the page

Hva hører du?

Hva lukter du?

Hva tenker du? 

Steiner og tomme skjell er ikke alltid bare det. 

Hvis du ser nøye etter ser du to kyr på snaufjell

kanskje de er på tur mot gresset i det fjerne

Kanskje hører du kyrne også, 

eller kanskje hører du vannet som skvalper mjukt mot fjæresteinan og vind som suser lett i lauvet. Hører du suset av fossen oppe i fjellet?

Hører du ekko av barn som lekte her en gang?

Lukter du ku? 

Da har du bedre fantasi enn meg til og med. 

Lukter du gress og blomster,

 salt hav og litt fisk?

Det kan stemme.

Hva tenker jeg?

En gang i tiden lekte Farfar her med søsken og nabounger. 

Det var lettere om sommeren. 

Da kunne alle være ute samtidig

Berføtter. 

Om vinteren måtte noen være ute i gangen for det var ikke nok sko til alle ungene.

Farfar pleide å fortelle om den første knebuksa han fikk som var sydd til han,

 ikke arvet fra eldre søsken. 

Hvordan han løp til naboene og viste fram buksa så stolt.

Verdier

Det som gjorde at så lenge han levde husket han hvordan det var å få den

selv da han begynte å glemme andre ting.

Lekene var i fjæra og på marka. 

Fine pinner og steiner

hele bondegårder

kyr, sauer, griser, geiter hester, høns

alt skjell

skatter fra naturen

Lenger inne i fjorden, på samme tid, vaks ho Mor opp.

Satt bort på gårder for å arbeide

Barnearbeid var vanlig

Noen var heldige noen mindre heldige med sjølfolket.

Jeg husker ikke at jeg fikk kjøpleker hos ho Mor noen gang. 

Kanskje jeg fikk det, men jeg husker det ikke.

Hun lærte meg å lage spekulasi

og "å rake velt" i slåtta. 

Sånn at alt gresset på mitt område ble borte.

Jeg husker at hun lærte meg leker med småstein

 der det gjaldt å plukke opp noen fra marka mens andre var i lufta

Jeg fikk en skatt hos henne

en melpose i papir

full av skjell

sammen med

Kunnskapen om hvilke skjell som var hvilke dyr.

Jeg har aldri sluttet å se kyr og andre gårsdyr når jeg ser skjell

Prøver å la være å ta alle med meg hjem

Men legger ingen begrensing på oppgaven i å lære barn jeg kjenner den samme gleden.

Hva er kilosprisen på skjell idag?

Jeg vet ikke

Noen spiser dem

Noen egner fiskekrokene med innholdet

Og noen gleder seg bare over 

tid i lek

tid for fantasien uten skjerm

akkurat som for hundre år siden

Den store forskjellen er vel at ungene ikke behøvde kjede seg da

de hadde ikke tid

de måtte gjøre sin del av arbeidet 

for at familien skulle overleve neste vinter.

What can you see?

What can you hear

What can you smell

What do you think?

Stones and empty seashells are not always just that

If you look carefully you might see two cows on a stony mountainside

Maybe they are on their way to the grass in the distance.

Maybe you can hear the cows as well,

Or maybe you hear the water washing softly against the stony shore

And wind making soft sounds when they meat leaves.

Can you hear the sound of the waterfall on the steep mountainside?

Can you hear the echo of children playing here in another time

Can you smell cows?

Your imagination is even better than mine

Can you smell grass and flowers

Salty sea and a hint of fish?

That might be

What am I thinking?

Once upon a time grandpa played here

with siblings and children from the nearest houses

It was easier in summer.

They could all be together outdoor at the same time

Bare feet

In winter they had to take turns to go out

There were not footwear enough for all kids.

Granddad used to tell of his first pair of short -pants made for him

not the regular hand-me –down from his siblings.

He ran two the neighbors showing off his pants so proud.

Values

The thing that made him remember this special day and the feeling of getting this pair of pants

Even when he began forgetting other things

The toys were on the shore and in the fields

Nice sticks and stones

Whole farms

Cows, sheep, pigs, gats, horses, chicken

All from seashells

Treasures in nature

Some kilometers into the fiord , in the same timespan, Mor grew up.

(She was my great grandmother,

we all called her Mor, meaning mother.)

She was sent to other farms to work.

It was usual to send children from poor families to work.

Some were lucky concerning the families they came to,  some were not.

I can’t remember ever getting bought toys from Mor.

Maybe I did, I just can’t remember.

I do remember that she taught me how to bake special cookies,

And she taught me to rake up all grass properly when working on the field.

I remember she thought me games with small stones.

Had to trow one or more in the air and catch others and then catch the one I threw.

I got a treasure from her

A paperbag that used to contain wheatflour

When I got it it was filled with seashells

And she gave me the knowledge of which shell was which animal

                                          I never stopped seeing cows and other farm animals when I see seashells.

I just try not to take all home with me.

However I continue the task of teaching children I know that same joy.

How much does one kilo seashells cost today?

I don’t know

Some eat them

Some use them as bait

And some just rejoice of time in play

Time for fantasy without a screen

Just like a hundred years ago

The difference is that the children didn’t have to get bored back then

They didn’t have time

They had to do their part of the work

For their family to survive next winter

Hagen bak perrongen gir arbeidsoppgaver til oss som holder til der

Sola skinner endelig på perrongen, riktignok gjennom skyer og med forbehold om plutselige regnskurer, Men sola gjør også dagene travlere for her må ting fikses mellom elingene (regnskurene) I går var det veikant-slåtta. Gresset er jo fullt av eksos og sånn og kan ikke spises, men jeg husker likevel Mor sin formaning fra slåttonna før i tida og fikk raka velt sånn at det ikke lå noe igjen. Det ble litt luking også, for selv om det har vært for vått og surt til å være ute noe særlig har det vært flotte vekstvilkår for vassarve og sånt. I jordbærhagen er det fullt av blomster, jeg gleder meg til bærene, men der gjenstår også en jobb før den tiden. Vi må få lagt nett på bæra, og få ordna stativ nettet kan henge over slik at ikke kråka kan sitte trygt oppå nettingen og spise bæra gjennom, sånn som den gjorde i fjor,   Fiskene i dammen har det fint. I dag må jeg plante ut en  nøkkerose til. Jeg hadde forkastet rota som opptørket og død etter vinteren i kjeller uten  vann, men nå i alt grisværet har den ligget for seg sjøl  i en boks med regnvann  og vokst på seg mange livlige røtter, så nå må den bare plantes ut før den ombestemmer seg. Jeg må ta meg en tur i myra etter jord til den, og så må jeg snike litt plass i dammen, det er egentlig fullt nok av planter. Og en dag skal jeg sitte stille ute og lese

Villblomster utenfor perronggjerdet

De siste dagene på Perrongen

Skriveboka inne på den lille jernbanestasjonen ligger åpen med penn ved siden av, klar til å skrives i siden de forrige ordene ble tilføyd torsdag. Fredag var det ingen der. Dagen var fylt med avslutninger og tid til å gå i koselig besøk. Lørdag kom en ny beboer til perrongen. Han kom plaskende i en pose, og skled rett ut i dammen på baksiden. Halvdan Svarte er en svart gullfisk, eller kanskje kullfisk? Søndag fikk han selskap av de andre som har overvintret i akvariet. 5 gullfisker flyttet inn i september, en døde i oktober men de andre har klart seg, så Gullo og vennene er på plass. Navnene deres går i surr for meg. Det var tantungene mine som gav dem navn. Akkurat nå husker jeg bare Gullo, og at de av en eller annen grunn skulle slutte på o! To fisker har ikke vært i dammen før. Det er to sølvfargede gullfisk. Sølvfiskene Sølve og Sylvelin flyttet til dammen søndag ettermiddag sammen med gullfiskene. Da hadde de brukt ca et døgn på å venne seg til kaldere og kaldere vann. I akvariet var det 24 grader, i dammen bare 10! Men nå svømmer de der, de holder seg ganske i ro enda. men etterhvert som det blir varmere ute blir det mer liv i dammen også.  Bladene på  nøkkerosene er bittesmå enda, men de vokser ganske fort, og blir det litt varmere tar det nok ikke lang tid før de dekker godt og lager fine skjulesteder til de små svømmende vennene. Det kommer flere bilder fra dammen bak perrongen ganske snart. Til så lenge blir det dette fra lørdag:

Halvdan Svarte på flyttefot...

På perrongen 19. juni

Jeg kommer tuslende til perrongen min i dag også, i dag er veien stort sett tørr, men det er enda ganske kaldt, så jeg skynder meg inn i stasjonshytta" og drar opp en liten dab-radio. Når jeg slår på står den på NRK+. Det er klassisk trim for eldre med instruksjoner og pianotoner. Jeg husker før jeg begynte på skolen. Da pleide jeg og farfar å være med på trim for eldre på tv. Alt man trengte er en stol. Denne gangen er det omtrent ferdig. Litt senere hører jeg et tips fira Miriam Wicklund. hvordan får man myggstikk til å la være å klø. Alt du treger er et groblad eller to. Det bør vaskes litt og så gnir man det bare mot myggstikket. Da kan myggen bare prøve seg, så får vi testet om det virker.
Alf Prøysen skrev om mygg en gang, minst altså. Jeg vet om en historie som er ganske morsom. Og nå som skolen snart har ferie, og myggen starter sin sesong kan man jo lese Alf Prøysens  eventyr om Skolelæreren og myggene.

Småkrypet som dominerer i trærne for tiden er lauvmakk av flere slag, de er i trærne helt ned til fjæra. Håper de ikke spiser opp hele skogen før de går videre i neste form... Jeg legger heller ved et bilde av et tjeld- par i fjæra.

Jeg skynder meg bortover en regnvåt landevei og rundt en sving, og der ligger den, den gamle perrongen, med en jernbanestasjon som ser mest ut som en liten rød hytte. På baksiden er det en hage, overvokst og med ugress i stedet for blomster. Jeg har tenkt å være her i sommer, det er på tide å rydde, ordne og gjøre både perrongen, stasjonen og hagen bak trivelig, slik at noen "vennetog" kanskje stopper innom i løpet av ferien.
Jeg fisker opp en gammel nøkkel, av den typen som er ca 10 cm lang og virkelig ser ut som en nøkkel, vrir den om i låsen og går inn på stasjonen. Boka som ligger der viser at den siste gangen jeg var innom og skrev noe var i desember 2012. Det er nesten kaldere inne enn ute, ikke rart, så lenge som det har stått tomt, men nå skal vi prøve å få litt varme her inne igjen... og starte arbeidet med å få Perrongen aktiv igjen. Jeg kikker ut vinduet på baksida, motsatt retning av perrongen, der ligger det et lite vann. En svane svømmer rundt, da har jeg i alle fall litt selskap til så lenge