FN's konvensjon om barns rettigheter

er ratifisert av norske myndigheter men blir nok desverre ikke fulgt opp så godt som jeg trodde da jeg lærte noen av punktene via Tøffe Tøflus sine små filmsnutter i skomakergata da jeg var liten. Faktsik trodde jeg på dem, og at det måtte være sånn, i alle fall i Norge. Først da jeg var 20 år og hadde fått noen venner på Asylmottaket skjønte jeg at det ikke var slik nødvendigvis.
Likevel, jeg blir fremdelse skuffet hver gang jeg opplever det samme.
Noen ganger er det fordi barn og unge som ikke lenger har tilknytning til andre land enn Norge blir kastet ut. Myndighetene finner jo alltid en grunn. Kanskje foreldrene ikke har fylt ut asylsøknaden helt som de skulle. Kanskje myndighetene i det enkelte land gir skinn av å være demokratisk på overflaten. Da kan det være vanskelig å skjønne hva som er farlig. Dere vet sånne saker. Andre ganger er det norske ungdommer som ikke får gå på skole i nærmiljøet fordi de yrkesfaglige linjene de har valgt ikke har mange nok søkere. Ja, det må alltid være et minstetall, MEN! Dette samtidig som de samme politikerne som legger ned linjer også snakker om å få ned fraværet . Hvorfor har politikere så vanskelig med å se logiske sammenhenger?
Det kan man jo spørre seg. Nå i kveld fant jeg barnekonvensjonen på Regjeringens nettsider, og da har jeg bare ett spørsmål: Leser de sine egne nettsider???
DU kan jo lese litt av regjeringens nettside og oppdatere deg på de 42 punktene i
FN's konvensjon om barns rettigheter. Og ser du noen som ikke får det de har krav på i følge disse rettighetene: Si ifra, eller gjør hva du ellers kan for dem. Alle ungan e like mye verd!