et våkent mareritt

I ettermiddag mens jeg gikk hjem det siste stykket fra jobb, etter å ha kommet med buss så langt det gikk, kom jeg på en skremmende tanke. For de som har lest innleggene i bloggen min i det siste er det allerede kjent at jeg har en skritt-teller som må mates med anbefalte 10 000 skritt( eller flere) om dagen. Jeg var nesten hjemme da jegtnekte følgende. Tenk om skritttelleren var videreutviklet til at den måtte ha et minsteantall skritt for å overleve, som en slags tamagotchi. Og hva om det gikk enda lengre at  man måtte registrer matinntak, reelt ikke ideelt for at dyret ikke skulle dø. Jeg er redd for at det kom til å gå mot aktiv dødshjelp for det stakkars dyret. Det kom i alle fall ikke til å overleve lenger enn de nødvendige to månedene vi har vårt " rundt Jotunheimen" opplegg. Men siden skrittelleren min heldigvis bare er en skritteller kan det hende den får være med lenger. Det kan bli direklte morsomt å se hvor mange skritt jeg faktisk går når jeg tusler hit og dit i marka om sommeren. Men først, kanskje ski i marka? Akkurat nå er det regn og plussgrader men hvis det gir seg og vi får litt kulde og snø igjen blir det kjempebra forhold. Jeg vil gå på ski:-)
Snipp snapp snute så var tamagochimarerittet ute. Jeg må se om jeg finner noe å spise på
God helg

Knowbodies

Jeg kom over et nytt navn for bibliotekarer i en mail på Biblioteknorge lista. Altså jobbsaker. Men det er jo kult, så jeg måtte skynde meg å lagre linken. Nå finner du også linken til den aktuelle siden i lenkesamlinga mi til høyre. Ta gjerne også en kikke på de andre linkene. For de som er litt over gjennomsnittet interessert i språk og rettskriving kan jeg anbefale Lektor Fadese. Og til de som er litt mer interessert i kaker og muffins og sånn så er Det søte liv et godt valg.

Søndag kveld, mental bevegelse i retning senga.

Jeg har akkurat lest ferdig Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant. Anbefalingen står absolutt ved lag :-). Jeg måtte gjøre flere ting på en gang, jeg ville se programmet på NRK1 om Holmenkollen, men jeg klarte ikke å fri meg fra boka. Det ble dermed paralell lesing og tv-seing. På generelt grunnlag anbefales det ikke.  Tidligere  i kveld gikk jeg tur for å mate skrittelleren min. En tur som dekker de 14 første sporene på Queen greatest hits gir ca 6000 skritt. Akkurat passe for meg i dag for å komme opp over 10 000. Hvorfor? En konkurranse på jobb hjelper for å gå litt mer:-) Og når jeg først er ute liker jeg jo å gå. Og jeg liker Queen mer og mer har jeg funnet ut. Men nå er det på tide å legge meg. Jeg må bare bestemme meg hvilken bok som får være med i senga. Det står mellom tre bøker: Den elskelige giftblandersken( Arto Paasilina igjen), Heimdal, California( Ripley) eller C.E Vogts bok om Nansens kamp mot hungersnøden i Russland.  Heimdal Caifornia ryker fort ut av konkurransen. Det er sikkert ei bra bok på sitt vis men den er en kloss av en murstein å helt uhåndterlig å lese på senga.( 21x14x7! cm) Den må leses sittende, og ikke i fart. Prøvde så vidt på bussen hjem fra jobb fredag.
Den elskelige giftblandersken er helt perfekt i format. Men jeg tror faktisk at Nansen vinner i kveld. Jeg må få litt oversikt over Nansen, utenom polarlitteraturen. Det er tross alt Nansen Amundsen år og jeg er bibliotekar. ( skal ikke skryte på meg  ha lest mase Bjørnson i fjor, men jeg hadde grei oversikt i alle fall.)
Så der var visst det avgjort merker jeg. Nå må jeg bare få brakt en operasanger til taushet. Det er lett. Tv'n min har avknapp.
Natta alle og velkommen til en ny uke med nye muligheter om bare 75 minutter

Harens år

En del av dere vet kanskje at det nettopp har vært kinesisk nyttår, og at dette nye året er Harens år. Jeg leste akkurat nå i et hobbyblad at vi nå er i harens år, og min første assosiasjon meg var Arto Paasilinna. Dere som leste mitt forrige boktips synes kanskje dere kjenner navnet? Her kommer et nytt boktips: Harens år av Arto Paasilinna er en søt, ganske finsk, liten bok om journalisten Vaatanen som finner en  hare og følger etter den ut i skogen, og lever med den et helt år. Vær bare litt forsiktig. Det er absolutt mulig å bli lett avhengig av Arto Paasilinnas bøker.

Les ei bok

Heisann hoppsan

Jeg tar sjansen på å anbefale en bok jeg ikke er ferdig med en gang.

Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant.

Den har en del til felles med bøkene til Arto Paaslinna, det kjente, men likevel ukjente.

Det er rett og slett umulig å forutsi hva som kommer til å skje, og det er jo det som er spennende.

Nå skal jeg legge meg og lese litt til.

Kjøpe eller låne? Det er jo ditt valg.

Kjøpe kan gjøres på bokhandel eller nett,

 låne kan gjøres på et bibliotek nær deg

Kos deg med ei bok så snart du kan

Det siste i bibliotekmøbler

Saccosekk å komme seg opp fra.
Kun 3704 eks mva.
Ellers er stolen helt fantastisk.
Har ikke råd, verken privat eller på bibliotekbudsjettet.
Men, absolutt på ønskelisten begge steder.
Det er forressten litt plassmangel også begge steder.
En dag...

Det går mot vår!

Sola skinner ute slik at det er lyst og fint. Når jeg kikker mot ventre her jeg sitter i skranken på biblioteket mitt ser jeg at hele fjellet, bortsett fra det som ligger i skygge uansett lyser hvitt i kombinasjonen av sol og snø. og her sitter jeg... Håper det blir fint i helga også. Og om bare noen få måneder er det sol når arbeidsdagen er slutt også.

pÅ tide å fortsette her