I ettermiddag mens jeg gikk hjem det siste stykket fra jobb, etter å ha kommet med buss så langt det gikk, kom jeg på en skremmende tanke. For de som har lest innleggene i bloggen min i det siste er det allerede kjent at jeg har en skritt-teller som må mates med anbefalte 10 000 skritt( eller flere) om dagen. Jeg var nesten hjemme da jegtnekte følgende. Tenk om skritttelleren var videreutviklet til at den måtte ha et minsteantall skritt for å overleve, som en slags tamagotchi. Og hva om det gikk enda lengre at man måtte registrer matinntak, reelt ikke ideelt for at dyret ikke skulle dø. Jeg er redd for at det kom til å gå mot aktiv dødshjelp for det stakkars dyret. Det kom i alle fall ikke til å overleve lenger enn de nødvendige to månedene vi har vårt " rundt Jotunheimen" opplegg. Men siden skrittelleren min heldigvis bare er en skritteller kan det hende den får være med lenger. Det kan bli direklte morsomt å se hvor mange skritt jeg faktisk går når jeg tusler hit og dit i marka om sommeren. Men først, kanskje ski i marka? Akkurat nå er det regn og plussgrader men hvis det gir seg og vi får litt kulde og snø igjen blir det kjempebra forhold. Jeg vil gå på ski:-)
Snipp snapp snute så var tamagochimarerittet ute. Jeg må se om jeg finner noe å spise på
God helg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar