Hagen bak perrongen gir arbeidsoppgaver til oss som holder til der

Sola skinner endelig på perrongen, riktignok gjennom skyer og med forbehold om plutselige regnskurer, Men sola gjør også dagene travlere for her må ting fikses mellom elingene (regnskurene) I går var det veikant-slåtta. Gresset er jo fullt av eksos og sånn og kan ikke spises, men jeg husker likevel Mor sin formaning fra slåttonna før i tida og fikk raka velt sånn at det ikke lå noe igjen. Det ble litt luking også, for selv om det har vært for vått og surt til å være ute noe særlig har det vært flotte vekstvilkår for vassarve og sånt. I jordbærhagen er det fullt av blomster, jeg gleder meg til bærene, men der gjenstår også en jobb før den tiden. Vi må få lagt nett på bæra, og få ordna stativ nettet kan henge over slik at ikke kråka kan sitte trygt oppå nettingen og spise bæra gjennom, sånn som den gjorde i fjor,   Fiskene i dammen har det fint. I dag må jeg plante ut en  nøkkerose til. Jeg hadde forkastet rota som opptørket og død etter vinteren i kjeller uten  vann, men nå i alt grisværet har den ligget for seg sjøl  i en boks med regnvann  og vokst på seg mange livlige røtter, så nå må den bare plantes ut før den ombestemmer seg. Jeg må ta meg en tur i myra etter jord til den, og så må jeg snike litt plass i dammen, det er egentlig fullt nok av planter. Og en dag skal jeg sitte stille ute og lese

Villblomster utenfor perronggjerdet