Jeg skynder meg bortover en regnvåt landevei og rundt en sving, og der ligger den, den gamle perrongen, med en jernbanestasjon som ser mest ut som en liten rød hytte. På baksiden er det en hage, overvokst og med ugress i stedet for blomster. Jeg har tenkt å være her i sommer, det er på tide å rydde, ordne og gjøre både perrongen, stasjonen og hagen bak trivelig, slik at noen "vennetog" kanskje stopper innom i løpet av ferien.
Jeg fisker opp en gammel nøkkel, av den typen som er ca 10 cm lang og virkelig ser ut som en nøkkel, vrir den om i låsen og går inn på stasjonen. Boka som ligger der viser at den siste gangen jeg var innom og skrev noe var i desember 2012. Det er nesten kaldere inne enn ute, ikke rart, så lenge som det har stått tomt, men nå skal vi prøve å få litt varme her inne igjen... og starte arbeidet med å få Perrongen aktiv igjen. Jeg kikker ut vinduet på baksida, motsatt retning av perrongen, der ligger det et lite vann. En svane svømmer rundt, da har jeg i alle fall litt selskap til så lenge