Perrongrapporten del 6 Job ( Et sidespor)

JOB
(Et sidespor)
Jeg har allerede nevnt gamle Job for dere. Alle har respekt for ham; Han kjenner jernbanesjefen. Nå på formiddagen kom han spaserende bort til meg, der jeg satt på kanten av perrongen og dagdrømte om toget mitt.
Job hadde med seg en bok. Det var en svart bok med gullkryss på. Vet du hvilken bok dette er? spør Job. Jeg ser på han og svarer som sant er at det vet jeg vel ikke. Det er jernbanesjefens bok, sier Job.
Togtabellen? spør jeg. Det var visst dumt, for gamle Job knegger i skjegget.
Jernbanesjefen er ikke bare sjef for jernbanen, han er sjef for alt sier Job. Jeg skjønner ikke ? begynner jeg. Vel, Nadja, sier Job, hva vet du om jernbanesjefen?
Jeg tenker etter. Han bestemmer over jernbanen sier jeg. Når folk får reise med det hvite toget.
Job avbryter meg; Tror du alle får reise med det hvite toget? Jeg ser på ham. Det får vel alle
sier jeg sikrere enn jeg føler meg. Det er nok ikke slik . Den gamle åpner boka. Det er helt stille på perrongen
"Det var meningen at alle skulle få bo på perrongen og reise med togene. Men i begynnelsen gjorde folk det som var ondt i jernbanesjefens øyne. Dermed måtte han forkorte tiden man fikk reise med togene og bo på perrongen.Derfor innførte han systemet med endestasjonen og det hvite toget. De som har holdt seg nær til han og har holdt hans bud får være med tilendestasjonen.
Det begynte medhvisking og gikk over til høylydt snakk. Folk var redde, kanskje de ikke fikk reise med det hvite toget. Andre mente at Job var blitt så gammel at han var begynt å fantasere. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro, og dessuten, hvorfor hadde gamle Job begynt å snakke til meg av alle?
Endelig turde jeg å spørre; hva betyr det at vi ikke får reise med det hvite toget?Du må tro på jernbanesjefen. Job ser på meg. Dessuten må du tro på det grønne tilbudet.Det grønne tilbudet? Jeg begynte nesten å tro på de som mente at Job var gammel og åreforkalket.
Jernbanesjefen vil gjerne ha dere alle med til endestasjonen, men slik som livet har blitt har han innført det grønne tilbudet. Det er nemlig slik at ingen følger Hans bud, i alle fall ikke bevisst, og han tåler ikke slik livsførsel. De som ikke kommer inn under
det grønne tilbudet må dø.
Folk på perrongen og i togene som står ved perrongen er stille, fatter ikke. Ingen kommer inn under det grønne tilbudet uten å tro på sønnen til jernbanesjefen.Hva er han da? Administrende direktør? roper en.
Mange ler rått.
Jeg ser sorgen i Jobs øyne. "Fortell mer, Job. Vær så snill"
" Ja Nadjeshda, liten, jeg skal fortelle.
Da jernbanesjefen skjønte at han ikke kunne la oss komme som vi var, og det ikke var noe han kunne gjøre for å forandre oss måtte han sette i gang plan B. Han måtte la en annen uskyldig dø for oss.
Nei han kan ikke la en annen dø for oss, da får vi heller la vær å komme til endestasjonen, og var det hans egen sønn du sa? Det må ikke skje. Jeg ble helt ute av meg.
Job ser på meg- Det har allerede skjedd Nadja. Det er lenge siden. Det eneste du kan gjøre er å tro på det, slik at han ikke har dødd forgjeves.
Hvordan vet du dette , Job?
Det står i boka til jernbanesjefen. Job blar opp. Jeg ser at øverst på siden står det Johannes.
Job peker på noen ord som er understreket med blå kulepenn. Jeg leser selv: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.
Hvem er Gud? spør jeg etterpå. men Nadja da, har du ikke forstått det!
Gud er jernbanesjefen.
" Gud, jernbanesjef, noe han no blidd heilt tøven gamlingen" Toralf bare fnyser der han står.
Tomas sitter på en benk med hodet i hendene. For meg nytter det ikke uansett. Jeg har gjort altfor mye galt til at den grønne billetten skal være for meg også. Den kan kanskje være for sånne snille jenter som Nadja og Jana, men ikke for meg.
"Du tar feil Tomas" Jakov har kviknet til , han vet vel hva dette dreier seg om, og nå står han rett bak Tomas som skvetter til akkurat når Jakov snakker til ham. " Det er akkurat deg, Tomas, dette grønne tilbudet er beregnet på. Du har bruk for det . Ikke sant?
Joo, men jeg" " Men du mener at du ikke er god nok?
Ja nemlig"
Jeg er ikke god nok, jeg heller" sier Jakov stille
Du? Tomas ser ut som et spørsmålstegn. " Men du er jo sammen med Job bestandig og du... Han tier plutselig.
Jakov fortsetter for han " Jeg prøvde å komme om bord på det hvitetoget sist det var her og fikk vite at det ikke var min tur. Det var det du tenkte på , ikke sant.
jernbanesjefen plukka meg opp av grøfta engang, flere ganger.
Grøfta, hva?
Det var stille på perrongen igjen. Denne gangen var stillheten for Jakov og det som hørtes ut som en historie.