DEN MYSTISKE DRØMMEREN
En dag kom en eldre herre inn på perrongen. Nå til dags er det ikke mange som fortjener en slik beskrivelse, han gjorde det.
Han var høy og rett i ryggen. Ansiktet var fullt av rynker av det snille slaget. På hodet bar han en hatt. Han var kledd i dress, og ved vestelommen var det festet en klokkelenke. Utenpå dressen bar han en lang kappe. en var sort og sto i stil til resten av antrekket.
Øynene hans var slike man bare måtte legge merke til.
De var sterke, kloke og drømmende.
Han så ut som han bar all verdens morsomme hemmeligheter. Samtidig utgjøt han respekt, som alle virkelige herremenn.
Vi nærmet oss forsiktig og respektfullt. Han satt på en benk og så seg omkring, diskret, men med et blikk fullt av yrende liv.
Jana satt på teppet sitt og brukte soveposen som pute i ryggen. Tilfeldigvis var plassen hennes like ved benken hvor herremannen hadde satt seg.
Nå så han direkte på Jana og lettet såvidt på hatten; Tillat meg å presentere meg, frøken. Mitt navn er Sir Duncan. Jana så ut som om hun ikke visste hva hun burde gjøre, kunne hun bare si navnet sitt ? eller burde hun reise seg og neie pent?
Til slutt bøyde hun hodet lett, før hun smilte bredt opp mot Sir Duncan og sa
" E heite Jana", så pent hun kunne.
- Pent navn til en ung frøken, nikket Sir Duncan. " Si meg", fortsetter han, "er det mange luftslott her på perrongen? "
Jana ser på han så ser hun seg rundt på perrongen, Luftslott?
Bokmålsordboka, Universitetsforlaget;
Luftslott: fantastisk, urealistisk plan, dagdrøm.
Folk begynner å komme nærmere, de samler seg i nærheten av benken til Sir Duncan. Det kan komme en historie! Historier er verdsatte på perrongen.
LUFTSLOTT
Du har sikkert vært arkitekt for et luftslott engang. Kanskje du er det for øyeblikket.
Et luftslott har ingen bygningsarbeidere, bare en byggherre/dame. Den eneste som kan bygge luftslottet og- tror han- er den som kan rive det.
(Jeg skriver han, men hun er et like aktuelt personlig pronomen i sammenhengen)
Kanskje byggherren en dag vil rive luftslottet. Et fornuftig øyeblikk har fått ham til å innse at han bygger aldeles forgjeves. Kanskje den han bygger for har flyttet inn i luftslottet til en annen eller hun bygger selv et luftslott som hun skal ha helt alene.
Byggherren prøver å rive slottet men det står like urokkelig. Hva om hun har ombestemt seg?!
Byggherren kan forsette forsøket på å rive eller han kan vente til hun har bestemt seg- slik han vil.
Kanskje byggherren finner på å gjøre noe annet i ventetiden. Kanskje skriver han en sang eller et dikt til henne, en invitasjon til slottet..
Han møter henne på veien en dag, alt er som vanlig. Han går i forveien til luftslottet for å åpne døren hvis hun kommer. Han går til tomten, slottet ligger flatt. Luften har bare langsomt sivet ut av det, litt etter litt. Mangel på vedlikehold, kanskje.
Hva om hun hadde vært inne i slottet og han hadde regnet med at alt var i orden?
Hva om han hadde regnet med at siden hun var der inne trengte han ikke gjøre noe?
Hva om hun hadde vært inne i slottet og han hadde regnet med at alt var i orden?
Hva om han hadde regnet med at siden hun var der inne trengte han ikke gjøre noe?
Slottet ville falt ned tomt for luft da også og hun ville fly ut i friheten.
Men kanskje var det noen andre som ødela luftslottet hans. Kanskje Hun gjorde det.
Kanskje hun viste frem det spesielle rommet i slottet til alle venninnene sine. Kanskje alle satt og lo av tapetet på veggen i det rommet han hadde innredet for bare de to.
Kanskje bygget han altfor fort og slurvet med fundamentet, slik at slottet falt ned med en gang han og hun var ferdig med å more seg med den nye innredningen, den nye følelsen.
Eller kanskje han bygget så sent at hun flyttet inn i et annet luftslott før han var ferdig med tegningen til sitt. Kanskje ventet han på byggetillatelse.
Byggetillatelse?
Sir Duncan venter et øyeblikk så sier han: Noen av dere her på perrongen ønsker kanskje å vite at Jernbanesjefen godkjenner deres valg av tog før dere går ombord. Selv om dere vet at dere har fått fri vilje til å avgjøre det selv så mener dere det er tryggest når Han har bifalt det, for da er det i alle fall ikke i strid med hans vilje.
Men disse luftslottene gjelder ikke bare personer.
Nå knirker det borte i en krok. Billy Boy ligger med hodet på en tom sadel.
Billy Boy eide en hest engang.
Billy Boy ER cowboy.
Nå reiser han seg og kommer gående mot Sir Duncan' s benk. Det rasler i sporer.
" Ikke alle passer i luftslott, Sir." sier Billy Boy.
" Neivel, sier Sir Duncan,, og ser oppfordrende på Billy Boy, som han venter en fortsettelse.
Men ellers har du rett. Han peker mot kroken sin. Der borte bygger jeg en luftranch.
Ellers er det vel en passende betegnelse her å kalle det en luft- lok. stall. Men for all del. Luftslott høres finere ut.
Ron bryter inn,; luftslott, eller, han ser et øyeblikk på Billy Boy, Luft- lok. stall har ikke nødvendigvis noe med tog å gjøre.
Dette virker som det kan bli interessant" smiler Sir Duncan bredt, og rynkene rundt øynene trer frem. De gir han et uttrykk i ansiktet som bare kan beskrives med ett ord: bestefar.
Ron begynner å fortelle…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar