Perrongrapporten del 8. Cowboykvelden

COWBOYKVELDEN



Orion har glemt beltet sitt
Det dingler for seg selv borte på himmelen
Gnistrer og glitrer
Kanskje han har lagt det fra seg med vilje?

Orion er tøff
Han vil ha nytt belte
Det gamle passer en nattklubbsangerinne
Orion er jeger
Litt cowboy i sin "himmelske" ensomhet
Brunt semsket skinn med metallspenne
er noe for Orion
Han får det neppe
Orion kommer nok tilbake
og henter det gamle beltet sitt.
HAN SKAL JO VISES
Uten refleksbeltet
kan han risikere å bli påkjørt
av Karlsvogna.


Det er Stella som sitter og dingler med ene beinet utenfor perrongkanten
mens hun lager et dikt. Hun ser på stjernene, det er kaldt og klart
og over oss lyser stjernene omkapp.
Men Stella har lagt merke til Orions belte- alene.
Stella snur seg og ser meg. Jeg sitter litt lenger bak på perrongen.Men jeg ser på stjernene jeg også. Ja, jeg tenker også forresten. Tro om "toget mitt" ser på stjernene nå? Kanskje Polarstjerna kan blinke en liten hilsen til ham fra meg ?
Stella bryter inn i tankene mine; Nadja, tror du at Orion er en Cowboy ?
-Jeg vet ikke.Var ikke Orion en sagnhelt eller noe ?
-Jeg tror han er en cowboy i alle fall.Sånn som du og jeg er cowgirls ?!
Jeg ser på Stella, - Cowgirls ?
Stella ler, så griper hun tak i gitaren hun alltid har med seg. " En venn lagde denne sangen", sier hun, "Mens han fremdeles var cowboy, nå er han Lokfører.

I am a sad and lonesome cowboy
far away from home
just a sad and lonesome cowboy
far away from home

Og jeg, jeg er en sad and lonesome cowgirl, Sier Stella idet hun legger ifra seg gitaren. Hva mener du egentlig, Stella ? spør jeg.
-Skjønner du ikke, Nadja ? Her på perrongen er det jo cowboys og cowgirls nok til en hel ranch.
Jeg begynnert å skjønne litt. Jeg kaster ut et spørsmål for å teste det.
"Du sa at kameraten din ikke er cowboy lenger fordi han er blitt lokfører ?"
-Nemlig, svarer Stella med et smil, skjønner du nå?
-Kan du flere cowboysanger, spør jeg. Jeg tror at jeg trenger en nå.
-En vanlig eller veldig cowboysang?
-Hva som helst.

Jeg ante ikke at Stella var så flink med sånt.Vi satt på perrongkanten og hulket oss igjennom " Blue mooon, you saw me standing alone,with all the tears in my eyes,without a love on my own"
"Crazy, i'm crazy forfeeling so lonely. Crazy, I'm crazy for feeling so bluuue"
"I sit alone most every night,watch those trains pull out of sight..." Det siste var fra en sang som het Abilene. Men akkurat den biten passet så godt her på perrongen. Det var så mange sanger. Stella kunne en som var kjempetrist:


Why does the sun go on shining
why does the sea rush to shore
don't they know it's the end of the world
cause you dont love me anymore

Da Stella hadde sunget ferdig hele sangen hadde mange på perrongen tårer i øynene.Noen fordi de hadde opplevd å bli kastet av toget,andre var bare lettrørt.
Det er på tide å sove nå ,sa Ron .Kan jeg få låne gitaren, Stella?
Ron får låne gitaren og begynner og spille og synge.

Lay down , my dear brother
Lay down and take a rest
I wanna lay your head
upon your saviours breast
I love you, but Jesus loves you best
I bid you goodnight,goodnight,goodnight
I bid you goodnight,goodnight,goodnight

Så så han bort på Stella og meg ,og smilte før han fortsatte på verset en gang til
Lay down, my dear sister...
Jeg husker ikke omjeg fikk hørt ferdig verset før jeg sovnet.
Men jeg håper vi kan synge slik flere kvelder.
Det er morsommere å være ensom -sammen