På Årets siste dag fikk jeg tid og mulighet til årets siste, og sesongens første "skitur" Rundt og rundt borte på marka med niesa mi. Snøen var kram og passet bra til skismurninga som lå på etter påska, tror kanskje det var noe rød voks. Det var riktignok antydning til Platåski hvis jeg ble stående for lenge på et sted, men ellers helt greit. Filosoferte litt mens jeg gikk rundt der og kom til slut frem til at jeg egentlig ikke er så mye flinkere enn henne på ski, den store forskjellen er at jeg er mye flinkere til å beherske temperamentet når det ikke går så bra;-)
Den nevnte unge frøkenen og min andre niese sitter nå og bråker og plasker i badekaret, snart skal de opp. Om et par timer skal vi i kirka før vi skal videre i familieselskap. En fin stille nyttårsaften.
Jeg ønsker dere alle en fin stille aften uten store dramatiske opplevelser.
OM 8 timer har 2011 så vidt begynt med nye gleder og sorger.
Ønsker dere alle et godt nytt år
fredag 31. desember 2010
onsdag 29. desember 2010
Romjulskonfekt 2
Her sitter dere, den lille røde konfektbiten er spist opp for lenge siden, og dere har ikke sett snurten av hverken det ene eller det andre etter det. Sånn kan det jo ikke være. La meg finne noe mer av ett eller annet:
Har du ringt til venner og kjente i jula? Tatt mobilen opp av lomma og tatt en prat, eller koblet til Skype og webkamera og tatt en videosamtale? Og har du tatt det for gitt? Vi tar det lett for gitt det vi har. Nå skal vi ta en kikk på hvordan det kunne vært. Leif Juster tar " En telefon til landet"
Så, nå kan du ringe til noen og hilse fra meg
Har du ringt til venner og kjente i jula? Tatt mobilen opp av lomma og tatt en prat, eller koblet til Skype og webkamera og tatt en videosamtale? Og har du tatt det for gitt? Vi tar det lett for gitt det vi har. Nå skal vi ta en kikk på hvordan det kunne vært. Leif Juster tar " En telefon til landet"
Så, nå kan du ringe til noen og hilse fra meg
mandag 27. desember 2010
Romjulskonfekt 1
Her er jeg igjen. I går ble ting fiksa på maskinen min mens jeg var opptatt med gjester i stua mi. Og i dag var jeg endelig på nett igjen. Så istedet for den julestrømpen jeg hadde tenkt å ordne klar strør jeg istedet ut små julekonfektbiter i form av youtube-klipp og annet.
En av mine juleminner er BBC's Narniaserie. De nye Hollowoodproduksjonene er greie nok for all del, men for meg er de BBC serien og mine egne bilder i hodet fra bøkene som gjelder. Så jeg skal dele et lite klipp med dere her med en gang. Denne lille konfektbiten er pakket inn i rødt papir med hvite kanter rundt fordi
Julenissen er kommet til Narnia. Det er tegn på at Aslan er tilbake og heksas makt er brutt. Se bare her
Følg med for flere plutselige romjulskonfektbiter
En av mine juleminner er BBC's Narniaserie. De nye Hollowoodproduksjonene er greie nok for all del, men for meg er de BBC serien og mine egne bilder i hodet fra bøkene som gjelder. Så jeg skal dele et lite klipp med dere her med en gang. Denne lille konfektbiten er pakket inn i rødt papir med hvite kanter rundt fordi
Julenissen er kommet til Narnia. Det er tegn på at Aslan er tilbake og heksas makt er brutt. Se bare her
Følg med for flere plutselige romjulskonfektbiter
fredag 24. desember 2010
Adventskalender 24. desember
God jul til dere alle. Jeg håper dere har det fint i dag. Her er det host og nys på hele familien. Kanskje jeg og en bror og en niese kommer oss i kirka i dag, men det er visst allt. Men ingen er sengeliggende og ingen er smittsom, det er stort sett juleallergi det går på her. Det blir nok jul i stua med middag og pakker og julegodter og snufs og stønn;-)
Her kommer en vakker julemelodi
Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø Upp gled er alla
Her kommer en vakker julemelodi
Odd Nordstoga og Sissel Kyrkjebø Upp gled er alla
torsdag 23. desember 2010
Adventskalender 23. desember
Så ja, et lite rolig øyeblikk, allerede klokka fire på ettermiddagen. Vi har spist julegrøt, vi gjør alltid det lillejulaften. Det er greit å ikke måtte spise både det og annen julemat på julaften. I løpet av kvelden venter jeg noen innom for julegavebytting og litt besøk. Det blir koselig.
Her er det regn, + 5 grader og glatt. Akkurat som meldt desverre- Men det er lov til å håpe at det blir kaldere, kunne det bare gå over til snø så ville det være kjempefint.
Statusen ellers her:
vaska golvet ja
børi ved - ja
hent opp føgelbænd: Ja, om enn ikke personlig. De står nå der ute i alle fall, to stykker. Og jeg har kjøpt det ene.
Pynta tre: ja.
På kjøkkenet er det litt kaos, for to små prinsesser har flytta inn i hytta under kjøkkenbordet.
Her er dagens luke:
Tre nøtter til askepott, liten forsmak, du kan bare høre på det mens du fortsetter med juleforberedelesene. Musikken er nok, bildet er brent inn i hodet ditt fra alle foregående juler allerede.
Ha en fin lillejulaften
onsdag 22. desember 2010
Adventskalender 22. desember
To dager igjen til jul. Min bærbare datamaskin er av tekniske årsaker ute fra internett for øyeblikket, heldigvis kan jeg bruke den stasjonære maskinen for å få lagt ut dagens luke av adventskalenderen. Jeg holder på å pakke ut julepynt og plassere den rudnt i stua mi. Derfor skal du få høre på Carola Himlen i min famn mens jeg fortsetter med julestria.
Ha det fint!
Ha det fint!
fredag 17. desember 2010
Fin fredag
Hei
Hvordan går det med alle i julestria? Jeg holder på å nærme meg slutten- av kjøkkenrundvasken! Resten av leiligheta gjenstår. Men jeg har brukt to ettermiddag/ kvelder og har fått vasket i alle skapene og ryddet ut ting jeg aldri bruker. Noen fordi de var defekte på et eller annet vis- de går i søpla. Andre fordi jeg aldri bruker slike ting, eller for at jeg har mange eksemplarer av hver. F. eks en fin isskje som jeg har to identiske, vhorav den ene i originalforpakning. Jeg er i den heldige situasjon å ha kontakter ved en bruktbutikk drevet av en misjonsforening i Tromsø. Det er så mye lettere å kvitte seg med bra ting når man vet de går til en god sak. Kanskje jeg finner mer når jeg i dag skal fortsette på resten av leiligheta. I dag må jeg nemlig fortsette på stua. Utfordringa blir bare hvoran jeg skal sysselsette nevø og nieser som skal være hos oss i ettermiddag. Jeg finner nok på noe. Målsettingen er å bli så ferdig med julevasken at jeg får tid til den koselige delen med å lage julegodter før julehelga ringes inn. Jeg har heldigvis en uke på meg. I morgen skal vi på bytur. Det blir koselig, vi skal nemlig også på besøk til naboene våre. Vi har ikke sett dem siden de var i sommerhuset sitt i høst. Kos dere i førjulshelga.
Hvordan går det med alle i julestria? Jeg holder på å nærme meg slutten- av kjøkkenrundvasken! Resten av leiligheta gjenstår. Men jeg har brukt to ettermiddag/ kvelder og har fått vasket i alle skapene og ryddet ut ting jeg aldri bruker. Noen fordi de var defekte på et eller annet vis- de går i søpla. Andre fordi jeg aldri bruker slike ting, eller for at jeg har mange eksemplarer av hver. F. eks en fin isskje som jeg har to identiske, vhorav den ene i originalforpakning. Jeg er i den heldige situasjon å ha kontakter ved en bruktbutikk drevet av en misjonsforening i Tromsø. Det er så mye lettere å kvitte seg med bra ting når man vet de går til en god sak. Kanskje jeg finner mer når jeg i dag skal fortsette på resten av leiligheta. I dag må jeg nemlig fortsette på stua. Utfordringa blir bare hvoran jeg skal sysselsette nevø og nieser som skal være hos oss i ettermiddag. Jeg finner nok på noe. Målsettingen er å bli så ferdig med julevasken at jeg får tid til den koselige delen med å lage julegodter før julehelga ringes inn. Jeg har heldigvis en uke på meg. I morgen skal vi på bytur. Det blir koselig, vi skal nemlig også på besøk til naboene våre. Vi har ikke sett dem siden de var i sommerhuset sitt i høst. Kos dere i førjulshelga.
onsdag 15. desember 2010
Adventskalender 15. desember
I adventskalenderen i dag finner vi Reisen til Julestjernen: Først mitt favorittsitat fra filmen. Kan dere huske tjenestejenta som var forelsket i tjenestegutten og spurte gjøglertruppen om et råd i sakens anledning nemlig : Hva skal jeg gjøre for å få Ole til å forstå at han er forelsket i meg? Tjenestejenta her er egentlig en koselig jente og man har ikke så vanskelig for å ønske henne hell og lykke med det vanskelige oppdraget. En annen tjenestejente det er vanskeligere å ønske samme slags hell er Lina på Katthult. Altså tjenestejenta hos Emils familie( Vi snakker Astrid Lindgren nå hvis du fremdeles er helt utenfor) Der er det mye lettere å ha sympati for Alfred og å ønske noe bedre for ham. Bare kikk på noem episoder av en Emil-film eller les i ei bok, så ser dere det nok. men vi skal tilbake til Kongsgården der Tjenestefolket er i ferd med å gjøre i stand til den store festen, de har faktisk blitt helt ferdig. festen er godt i gang og Sonja har gjort entre. Så mens dere tenker på et svar til tjenestejenta om hvordan hun kan få Ole til å forstå at han er forelsket i henne så kan vi jo høre på Sonjas sang til julestjernen
fredag 3. desember 2010
Pepperkake-konstruksjon
Hos oss er vi ferdig med å bygge pepperkakehus allerede, det gjenstår bare noe pynting, det skal jeg gjøre, kanskje allerede i helga? men kanskje leserne ikke er kommet så langt ennå, jeg kom over noen gode råd fra SINTEF
Kos dere, og pass småfingran! Flytende varmt sukker er VELDIG varmt.
Kos dere, og pass småfingran! Flytende varmt sukker er VELDIG varmt.
fredag 26. november 2010
Tid for ku! 1
Noen av mine gamle venner har kanskje stusset over det absolutte fravær av kyr på perrongen, jeg har jo gjennom mange år utviklet kronisk "kugalskap" den er riktignok noe mildere nå, det er grenser for hvor mange kyr man kan ha i stua, og i fjøsen er det bare pappas verksted. Men altså her, bak perrongen, på andre siden av hagen står det kanskje et fjøs som kan fylles med kyr og i dag skal dere få hilse på en av dem. Denne kua forbinder jeg med jul, grunnen er at jeg ble kjent med henne på en kassett med Prøysens jul. Her får dere
Visa hennes Staslin
Det var en gong i mine onge dager
da nåsån pekte opp og ikke ned,
da levde det ei ku som hette Staslin
og den som stelt'a Staslin det var je.
Så sku det vara fesjå nordi bygden
Da tenkte je: "Hu Staslin ska bli med",
men den som ittno skjønte var a Staslin,
og den som æillting trudde det var je.
Da dagen kom så gik vi etter vegen
for endelig engong så sku det skje,
men den som sætte bakbein var a Staslin,
og den som drog i grima det var je.
Så kom vi fram og fekk øss anvist plasser.
Vi sto på rad og rekke i ei kve,
men den som låg og ørte var a Staslin,
og den som hadde hjertebank var je.
og dyrlæger og folk i kvite frakker
dom kutte hit og dit og opp og ned,
og den som fekk seg sløyfe var a Staslin,
og den som kjente fryden det var je.
Så kom det fram en kar med apparatet.
Hæin var ansatt i ei avis like ved,
men den som slo med rompa var a Staslin,
og den som to og smilte det var je.
Og bildet kom i bladet dagen etter
da fekk je meg en trynskreill så det svei,
for den som sto i bladet var a Staslin,
og den dom hadde klypt bort det var meg.
Visa hennes Staslin
Det var en gong i mine onge dager
da nåsån pekte opp og ikke ned,
da levde det ei ku som hette Staslin
og den som stelt'a Staslin det var je.
Så sku det vara fesjå nordi bygden
Da tenkte je: "Hu Staslin ska bli med",
men den som ittno skjønte var a Staslin,
og den som æillting trudde det var je.
Da dagen kom så gik vi etter vegen
for endelig engong så sku det skje,
men den som sætte bakbein var a Staslin,
og den som drog i grima det var je.
Så kom vi fram og fekk øss anvist plasser.
Vi sto på rad og rekke i ei kve,
men den som låg og ørte var a Staslin,
og den som hadde hjertebank var je.
og dyrlæger og folk i kvite frakker
dom kutte hit og dit og opp og ned,
og den som fekk seg sløyfe var a Staslin,
og den som kjente fryden det var je.
Så kom det fram en kar med apparatet.
Hæin var ansatt i ei avis like ved,
men den som slo med rompa var a Staslin,
og den som to og smilte det var je.
Og bildet kom i bladet dagen etter
da fekk je meg en trynskreill så det svei,
for den som sto i bladet var a Staslin,
og den dom hadde klypt bort det var meg.
torsdag 25. november 2010
Perrongrapporten del 11. Jana
Jana
Jeg rusler en tur på perrongen. Det er litt kjølig, vinden rusker. jeg nynner en sang. hvilken er det tro? Jeg husker ikke hvor... Å, ja, Ron synger den av og til. Hvordan var den nå?
Ev'ry body plays the fool sometime...
Men hvem er det som sitter der borte?
Jeg går litt nærmere. Det er et av de fjerne hjørnene på perrongen. Vanligvis er det ikke folk her, men det er god plass til å gjemme seg hvis man vil være alene.
Kan det være Jana? Jeg har forresten ikke sett så mye til henne siden den gangen i sommer.
Jana stirrer bortover sporet. Langt, langt bort.
Tror du toget kommer tilbake, Nadja? spør hun uten å snu seg. Jeg går bort og setter meg ved siden av henne.
Har han ikke vært her siden i sommer?
Jeg har ikke sett han. Bare han vil komme igjen. Egentlig trenger han noen å snakke med, noen som ikke er passasjer. Han tør ikke stole så mye på noen til å slippe dem innpå seg.
Å, Nadja, det eneste jeg vil er å være venn for ham. Høre på ham, trøste, men han vil ikke slippe meg til. Han kommer ikke engang nær nok til å gi meg en sjanse.
Jeg ser opp tilfeldigvis. Bortetter skinnegangen tøffer et tog sakte, men er ikke det...?
Jeg har vist forstyrret deg i vaktholdet, Jana, sier jeg. Nå skal jeg forsvinne fort.
Jana ser forbauset, litt såret på meg. Er problemene hennes så ubetydelig at jeg ikke engang orker høre på?
Jeg viser med hånden bortover skinnegangen og sier "Gjør ditt beste" før jeg forsvinner bak hjørnet.
Vil han komme hit bort? får jeg snakke med han. Eller...?
Jeg føler at han ser hit. Jeg ser tilbake. Han slår blikket bort.
Skal jeg si noe først?
Takk for sist, kanskje?
Nei, det er bare dumt å minne han på om episoden med Ellinor.
" Har du vært langt avgårde?
" Østenfor sol og vestenfor måne"
" Var det et interessant sted?
" Naturen var spesiell. Fjell, daler, grønt gress, blomster.
" Hvilke blomster? Jeg er så glad i blomster. Kan du fortelle litt?..
Jeg rusler en tur på perrongen. Det er litt kjølig, vinden rusker. jeg nynner en sang. hvilken er det tro? Jeg husker ikke hvor... Å, ja, Ron synger den av og til. Hvordan var den nå?
Ev'ry body plays the fool sometime...
Men hvem er det som sitter der borte?
Jeg går litt nærmere. Det er et av de fjerne hjørnene på perrongen. Vanligvis er det ikke folk her, men det er god plass til å gjemme seg hvis man vil være alene.
Kan det være Jana? Jeg har forresten ikke sett så mye til henne siden den gangen i sommer.
Jana stirrer bortover sporet. Langt, langt bort.
Tror du toget kommer tilbake, Nadja? spør hun uten å snu seg. Jeg går bort og setter meg ved siden av henne.
Har han ikke vært her siden i sommer?
Jeg har ikke sett han. Bare han vil komme igjen. Egentlig trenger han noen å snakke med, noen som ikke er passasjer. Han tør ikke stole så mye på noen til å slippe dem innpå seg.
Å, Nadja, det eneste jeg vil er å være venn for ham. Høre på ham, trøste, men han vil ikke slippe meg til. Han kommer ikke engang nær nok til å gi meg en sjanse.
Jeg ser opp tilfeldigvis. Bortetter skinnegangen tøffer et tog sakte, men er ikke det...?
Jeg har vist forstyrret deg i vaktholdet, Jana, sier jeg. Nå skal jeg forsvinne fort.
Jana ser forbauset, litt såret på meg. Er problemene hennes så ubetydelig at jeg ikke engang orker høre på?
Jeg viser med hånden bortover skinnegangen og sier "Gjør ditt beste" før jeg forsvinner bak hjørnet.
Vil han komme hit bort? får jeg snakke med han. Eller...?
Jeg føler at han ser hit. Jeg ser tilbake. Han slår blikket bort.
Skal jeg si noe først?
Takk for sist, kanskje?
Nei, det er bare dumt å minne han på om episoden med Ellinor.
" Har du vært langt avgårde?
" Østenfor sol og vestenfor måne"
" Var det et interessant sted?
" Naturen var spesiell. Fjell, daler, grønt gress, blomster.
" Hvilke blomster? Jeg er så glad i blomster. Kan du fortelle litt?..
mandag 22. november 2010
Perrongrapporten del 10: Luftslott for Kristus
Kanskje dere husker at Job fortalte om jernbanesjefens sønn, Jesus.
På gresk kalles han Kristus, Den salvede.
Han kom til meg. Jeg fikk bli kjent med ham, bli glad i ham. Allting virket bra, for Kristus elsket jo meg. Det sa han og jeg visste at det var sant. jeg tenkte på livet med Jesus. Hvordan jeg ville arbeide for hans sak, følge hans bud.
" Hva skjedde? " Steinar bryter ivrig inn, det var tydelig at det ble bygget opp mot et MEN;
Ron ser med munter strenghet på Steinar. Når jeg har begynt en fortelling vil jeg alltid komme til et poeng engang. Så det gjelder bare å være tålmodig.
Steinar ser litt flau ut.
Jeg tenkte på livet med Kristus, gjentok Ron. Tenkte på hvordan jeg ville følge hans bud. Planla alle
de tingene jeg ville gjøre for ham. Ventet på at han skulle kalle meg til tjeneste.
Så en dag møtte jeg noen gamle kamerater. De ba meg bli med på byen. Jeg svarte at det ikke passet. I mitt nye liv mente jeg at det ikke var plass for noen Pub- runder. Men jeg sa ikke det.
Kameratene mine spurte om jeg var blitt religiøs.
Ron ser skamfullt ned. "Jeg svarte nei" hvisker han forpint, og så ble jeg med ut på byen.
Det hadde ikke gjort noe om jeg ble med på byen uansett, kanskje tatt en Cola eller noe, og fortalt hva jeg hadde opplevd. I stedet fornektet jeg min beste venn. Og drakk meg full for å bevise at jeg ikke var religiøs. Dessuten gjorde jeg mye annet dumt som følge av det.
Neste dag var søndag. Jeg ikke ikke i kirka. Jeg ville ikke bli konfrontert med han jeg hadde sviktet. Jeg satt hjemme og ryddet bort ruinene av luftslottet mitt. Det var ingen vits å bygge det opp igjen. Han ville ikke komme igjen og bo i det uansett.
Slik tenkte jeg der jeg satt alene, fast bestemt på å ikke gå og spørre om han ville komme tilbake til meg. Det var jeg ikke verdig til.
På en måte hadde jeg rett, men egentlig tok jeg feil.
Plutselig sto Han ved siden av meg.
" Jeg bodde aldri i luftslottet ditt, Ron" sa han, "Jeg bodde i hjertet ditt og jeg har egentlig ikke flyttet ut. Du har bare ikke merket at jeg var der, for du har vært så opptatt med å ha dårlig samvittighet. Og jeg ville la deg få tenke i fred først. Dessuten, jeg kommer ikke og flytter inn til folk fordi de føler seg verdig nok til å be meg inn. Det er de som ikke er verdig nok til å be meg inn som virkelig behøver meg der.
Det er når du har det rotete at du tilkaller et rengjøringsbyrå, ikke sant. Når det er fint og rent og ryddig har du ikke bruk for dem.
Når det er sagt så vil jeg gjerne være hos deg, både når du føler deg trist og nedfor og når du er glad og lykkelig, og når alt er som vanlig. Hvis du vil snakke med meg så er jeg alltid der. Og du, når jeg har bruk for deg så sier jeg fra. Også kan vi bygge ilag. Et slott som er mye stødigere enn et luftslott- Et slott på fjellgrunn.
Etter den samtalen med Kristus begynte jeg på et nytt luftslott for Ham. I påvente av slottet på fjellgrunn, for jeg kan jo ikke la være å tenke. Og så lenge jeg tenker og drømmer så bygger jeg luftslott.
Jeg har bygd mange luftslott for herren. Noen av dem har etterhvert fått fjellgrunn, andre blir hengende i luften til de oppløser seg og forsvinner umerkelig.
Men jeg kan alltid stole på at Kristus bygger grunnmur der han ønsker det. Og så lenge han gjør det kan jeg fortsette å bygge.
På gresk kalles han Kristus, Den salvede.
Han kom til meg. Jeg fikk bli kjent med ham, bli glad i ham. Allting virket bra, for Kristus elsket jo meg. Det sa han og jeg visste at det var sant. jeg tenkte på livet med Jesus. Hvordan jeg ville arbeide for hans sak, følge hans bud.
" Hva skjedde? " Steinar bryter ivrig inn, det var tydelig at det ble bygget opp mot et MEN;
Ron ser med munter strenghet på Steinar. Når jeg har begynt en fortelling vil jeg alltid komme til et poeng engang. Så det gjelder bare å være tålmodig.
Steinar ser litt flau ut.
Jeg tenkte på livet med Kristus, gjentok Ron. Tenkte på hvordan jeg ville følge hans bud. Planla alle
de tingene jeg ville gjøre for ham. Ventet på at han skulle kalle meg til tjeneste.
Så en dag møtte jeg noen gamle kamerater. De ba meg bli med på byen. Jeg svarte at det ikke passet. I mitt nye liv mente jeg at det ikke var plass for noen Pub- runder. Men jeg sa ikke det.
Kameratene mine spurte om jeg var blitt religiøs.
Ron ser skamfullt ned. "Jeg svarte nei" hvisker han forpint, og så ble jeg med ut på byen.
Det hadde ikke gjort noe om jeg ble med på byen uansett, kanskje tatt en Cola eller noe, og fortalt hva jeg hadde opplevd. I stedet fornektet jeg min beste venn. Og drakk meg full for å bevise at jeg ikke var religiøs. Dessuten gjorde jeg mye annet dumt som følge av det.
Neste dag var søndag. Jeg ikke ikke i kirka. Jeg ville ikke bli konfrontert med han jeg hadde sviktet. Jeg satt hjemme og ryddet bort ruinene av luftslottet mitt. Det var ingen vits å bygge det opp igjen. Han ville ikke komme igjen og bo i det uansett.
Slik tenkte jeg der jeg satt alene, fast bestemt på å ikke gå og spørre om han ville komme tilbake til meg. Det var jeg ikke verdig til.
På en måte hadde jeg rett, men egentlig tok jeg feil.
Plutselig sto Han ved siden av meg.
" Jeg bodde aldri i luftslottet ditt, Ron" sa han, "Jeg bodde i hjertet ditt og jeg har egentlig ikke flyttet ut. Du har bare ikke merket at jeg var der, for du har vært så opptatt med å ha dårlig samvittighet. Og jeg ville la deg få tenke i fred først. Dessuten, jeg kommer ikke og flytter inn til folk fordi de føler seg verdig nok til å be meg inn. Det er de som ikke er verdig nok til å be meg inn som virkelig behøver meg der.
Det er når du har det rotete at du tilkaller et rengjøringsbyrå, ikke sant. Når det er fint og rent og ryddig har du ikke bruk for dem.
Når det er sagt så vil jeg gjerne være hos deg, både når du føler deg trist og nedfor og når du er glad og lykkelig, og når alt er som vanlig. Hvis du vil snakke med meg så er jeg alltid der. Og du, når jeg har bruk for deg så sier jeg fra. Også kan vi bygge ilag. Et slott som er mye stødigere enn et luftslott- Et slott på fjellgrunn.
Etter den samtalen med Kristus begynte jeg på et nytt luftslott for Ham. I påvente av slottet på fjellgrunn, for jeg kan jo ikke la være å tenke. Og så lenge jeg tenker og drømmer så bygger jeg luftslott.
Jeg har bygd mange luftslott for herren. Noen av dem har etterhvert fått fjellgrunn, andre blir hengende i luften til de oppløser seg og forsvinner umerkelig.
Men jeg kan alltid stole på at Kristus bygger grunnmur der han ønsker det. Og så lenge han gjør det kan jeg fortsette å bygge.
søndag 21. november 2010
Lydbokproduksjon til Adventskalender
Sen ettermiddag og kvelden i dag har blitt brukt til å lage lydbok som skal i adventskalendrene til tantungan mine.( Ikke sladre da, jeg ve a de ikke leser bloggen min uansett men...) Man tager Audacity, et gratisprogram til datamaskinen, headset med mikrofon( viktig redskap for aktive skypebrukere) og historier eller barnebøker som passer for det eller de barna som er tenkt som målgruppe. Og så er det bare å lese ivei. Eller fortelle. Mine lydbøker havner automatisk på dialekt, men siden ungan e vant til at eg oversetter til dialekt og forteller istedet for å lese så er det greit. Jeg skal komme unna med lese pent om ikke risknorsk så noe i nærheten hvis det skulle være om å gjøre. Jeg har noen bøker igjen som jeg enker å lese inn. Foreløpig har jeg bare lest inn fortellinger fra " Jul i vårt hus" og fra "Astrid Lindgrens jul". Det passer best for de to eldste barna. Nå skal jeg lese inn noe med instruksjoner om å bla over til neste side når de hører pling. ( Jeg sier pling selv altså) Jeg sitter bare å tenker på at det egentlig betyr at ungen må få boka også. Det går ikke. Jeg må se hva jeg finner i morgen. Noen bøker skal bare være her i huset, men de skal jo kunne høre lydboka hjemme med pling og alt.
Kan selveste lydbøker være et tips for andre er det fint. Er dere nær nok til meg så kan jeg selvfølgelig overtales til å hjelpe til med innlesing.
Det mest interessante her blir når jeg skal få hele greian ut på en CD som de skal kunne høre i en CD spiller. Tenker på å legge noen sanger fra barne-jule CD'er innimellom fortellingene. Hvis teknikken står meg bi kan dette bli bra.
Kan selveste lydbøker være et tips for andre er det fint. Er dere nær nok til meg så kan jeg selvfølgelig overtales til å hjelpe til med innlesing.
Det mest interessante her blir når jeg skal få hele greian ut på en CD som de skal kunne høre i en CD spiller. Tenker på å legge noen sanger fra barne-jule CD'er innimellom fortellingene. Hvis teknikken står meg bi kan dette bli bra.
Perrongrapporten del 12 Toget med de rare bokstavene
Du sitter her med siste episode av den originale perronrapporten. Kos deg.
TOGET MED DE RARE BOKSTAVENE
Det var mange slike tog med rare bokstaver på. Faktisk følte jeg at det var et slik tog jeg ventet på. Men det var ikke dette toget som sto ved perrongen nå.
I dette toget satt en musiker. Han lærte meg en sang. Jeg tenkte at sangen kunne være et fint mål på hva som var rett tog, så jeg skrev den ned. Den var oversatt til mitt språk. For toget med musikeren var norsk. Enn om alle lærte denne sangen. Det ville være fint. Jeg, Nadja vil lære den bort til deg og til alle her på perrongen
SANG OM EN VENN
Om du tviler en gang på den
som vil være din venn, skal du
Prøve om han er trofast og
til å stole på.
Ta med ham opp på fjellets topp
Det er der du ser hvem han er.
La ham knyttes med tau til deg
Gå en farlig vei.
Blir han vrien og stri og
skriker av skrekk og vil bare vekk
Er en revne i isen nok
til at han går amok.
Går en fremmed i tau med deg
Ikke skjell på ham, jag ham hjem
Han har vært her for siste gang
han får ingen sang
Men om han ikke gir kvink og
ynker seg sliten og sår, men går
stønner kvast, ja, men holder fast
og står last og brast
Hvis han følger deg opp til topp
som i seiersrus, uten stopp
Da kan du stole på ham med hell,
som på deg selv.
T/M: V.Vyssotski.
O: J.S Øverli
Mitt tog er et tog med rare bokstaver- håper jeg.
Hvis jernbanesjefen vil. For både jeg og toget jeg håper at vil bli mitt er opptatt av å følge jernbanesjefen. Det er mange som ikke forstår at jeg kan sitte her og vente på ett og som bare har vært innom perrongen noen få ganger på mange år. De skjønner ikke at jeg må vente fordi den tilhørigheten jeg føler til det toget er noe spesielt, noe jeg ikke føler for de andre togene som stopper. Det hender jo likevel ofte at jeg har lyst til å følge med et tog bare for å ha et tog å følge med, for jeg trenger det, jeg også. Men samtidig vet jeg om dette toget mitt. Kanskje kommer det inn til perrongen snart og da må jeg være der og ta imot og gi.
Jeg må bare vente, håpe og be. Jeg vet at toget mitt også gjør det. Nå skal jeg avslutte denne rapporten fra perrongen. kanskje skriver jeg mer senere.
Det hadde forressten vært gøy å høre hvordan de som er ombord i ett tog har det.
Hilsen Nadja
Dette var slutten av Nadjas perrongrapport. Hvordan det gikk med henne? Jeg vet ikke. kanskje hun fant et tog med rare bokstaver, eler et tog med norske bokstaver, kanskje venter hun fremdeles. Skal jeg skrive mer om henne? Jeg tror ikke det. I tilfellet vil det bli Nadja 15 år etter, og det vil måtte bli skrevet på en annen måte, fra der jeg er nå. Så jeg tror ikke det. Jeg vil heller la dere gi Nadja det livet dere ønsker for henne.
TOGET MED DE RARE BOKSTAVENE
Det var mange slike tog med rare bokstaver på. Faktisk følte jeg at det var et slik tog jeg ventet på. Men det var ikke dette toget som sto ved perrongen nå.
I dette toget satt en musiker. Han lærte meg en sang. Jeg tenkte at sangen kunne være et fint mål på hva som var rett tog, så jeg skrev den ned. Den var oversatt til mitt språk. For toget med musikeren var norsk. Enn om alle lærte denne sangen. Det ville være fint. Jeg, Nadja vil lære den bort til deg og til alle her på perrongen
SANG OM EN VENN
Om du tviler en gang på den
som vil være din venn, skal du
Prøve om han er trofast og
til å stole på.
Ta med ham opp på fjellets topp
Det er der du ser hvem han er.
La ham knyttes med tau til deg
Gå en farlig vei.
Blir han vrien og stri og
skriker av skrekk og vil bare vekk
Er en revne i isen nok
til at han går amok.
Går en fremmed i tau med deg
Ikke skjell på ham, jag ham hjem
Han har vært her for siste gang
han får ingen sang
Men om han ikke gir kvink og
ynker seg sliten og sår, men går
stønner kvast, ja, men holder fast
og står last og brast
Hvis han følger deg opp til topp
som i seiersrus, uten stopp
Da kan du stole på ham med hell,
som på deg selv.
T/M: V.Vyssotski.
O: J.S Øverli
Mitt tog er et tog med rare bokstaver- håper jeg.
Hvis jernbanesjefen vil. For både jeg og toget jeg håper at vil bli mitt er opptatt av å følge jernbanesjefen. Det er mange som ikke forstår at jeg kan sitte her og vente på ett og som bare har vært innom perrongen noen få ganger på mange år. De skjønner ikke at jeg må vente fordi den tilhørigheten jeg føler til det toget er noe spesielt, noe jeg ikke føler for de andre togene som stopper. Det hender jo likevel ofte at jeg har lyst til å følge med et tog bare for å ha et tog å følge med, for jeg trenger det, jeg også. Men samtidig vet jeg om dette toget mitt. Kanskje kommer det inn til perrongen snart og da må jeg være der og ta imot og gi.
Jeg må bare vente, håpe og be. Jeg vet at toget mitt også gjør det. Nå skal jeg avslutte denne rapporten fra perrongen. kanskje skriver jeg mer senere.
Det hadde forressten vært gøy å høre hvordan de som er ombord i ett tog har det.
Hilsen Nadja
Dette var slutten av Nadjas perrongrapport. Hvordan det gikk med henne? Jeg vet ikke. kanskje hun fant et tog med rare bokstaver, eler et tog med norske bokstaver, kanskje venter hun fremdeles. Skal jeg skrive mer om henne? Jeg tror ikke det. I tilfellet vil det bli Nadja 15 år etter, og det vil måtte bli skrevet på en annen måte, fra der jeg er nå. Så jeg tror ikke det. Jeg vil heller la dere gi Nadja det livet dere ønsker for henne.
Perrongrapporten del 9 . A: Den mysiske drømmeren B: Luftslott
DEN MYSTISKE DRØMMEREN
En dag kom en eldre herre inn på perrongen. Nå til dags er det ikke mange som fortjener en slik beskrivelse, han gjorde det.
Han var høy og rett i ryggen. Ansiktet var fullt av rynker av det snille slaget. På hodet bar han en hatt. Han var kledd i dress, og ved vestelommen var det festet en klokkelenke. Utenpå dressen bar han en lang kappe. en var sort og sto i stil til resten av antrekket.
Øynene hans var slike man bare måtte legge merke til.
De var sterke, kloke og drømmende.
Han så ut som han bar all verdens morsomme hemmeligheter. Samtidig utgjøt han respekt, som alle virkelige herremenn.
Vi nærmet oss forsiktig og respektfullt. Han satt på en benk og så seg omkring, diskret, men med et blikk fullt av yrende liv.
Jana satt på teppet sitt og brukte soveposen som pute i ryggen. Tilfeldigvis var plassen hennes like ved benken hvor herremannen hadde satt seg.
Nå så han direkte på Jana og lettet såvidt på hatten; Tillat meg å presentere meg, frøken. Mitt navn er Sir Duncan. Jana så ut som om hun ikke visste hva hun burde gjøre, kunne hun bare si navnet sitt ? eller burde hun reise seg og neie pent?
Til slutt bøyde hun hodet lett, før hun smilte bredt opp mot Sir Duncan og sa
" E heite Jana", så pent hun kunne.
- Pent navn til en ung frøken, nikket Sir Duncan. " Si meg", fortsetter han, "er det mange luftslott her på perrongen? "
Jana ser på han så ser hun seg rundt på perrongen, Luftslott?
Bokmålsordboka, Universitetsforlaget;
Luftslott: fantastisk, urealistisk plan, dagdrøm.
Folk begynner å komme nærmere, de samler seg i nærheten av benken til Sir Duncan. Det kan komme en historie! Historier er verdsatte på perrongen.
LUFTSLOTT
Du har sikkert vært arkitekt for et luftslott engang. Kanskje du er det for øyeblikket.
Et luftslott har ingen bygningsarbeidere, bare en byggherre/dame. Den eneste som kan bygge luftslottet og- tror han- er den som kan rive det.
(Jeg skriver han, men hun er et like aktuelt personlig pronomen i sammenhengen)
Kanskje byggherren en dag vil rive luftslottet. Et fornuftig øyeblikk har fått ham til å innse at han bygger aldeles forgjeves. Kanskje den han bygger for har flyttet inn i luftslottet til en annen eller hun bygger selv et luftslott som hun skal ha helt alene.
Byggherren prøver å rive slottet men det står like urokkelig. Hva om hun har ombestemt seg?!
Byggherren kan forsette forsøket på å rive eller han kan vente til hun har bestemt seg- slik han vil.
Kanskje byggherren finner på å gjøre noe annet i ventetiden. Kanskje skriver han en sang eller et dikt til henne, en invitasjon til slottet..
Han møter henne på veien en dag, alt er som vanlig. Han går i forveien til luftslottet for å åpne døren hvis hun kommer. Han går til tomten, slottet ligger flatt. Luften har bare langsomt sivet ut av det, litt etter litt. Mangel på vedlikehold, kanskje.
Hva om hun hadde vært inne i slottet og han hadde regnet med at alt var i orden?
Hva om han hadde regnet med at siden hun var der inne trengte han ikke gjøre noe?
Hva om hun hadde vært inne i slottet og han hadde regnet med at alt var i orden?
Hva om han hadde regnet med at siden hun var der inne trengte han ikke gjøre noe?
Slottet ville falt ned tomt for luft da også og hun ville fly ut i friheten.
Men kanskje var det noen andre som ødela luftslottet hans. Kanskje Hun gjorde det.
Kanskje hun viste frem det spesielle rommet i slottet til alle venninnene sine. Kanskje alle satt og lo av tapetet på veggen i det rommet han hadde innredet for bare de to.
Kanskje bygget han altfor fort og slurvet med fundamentet, slik at slottet falt ned med en gang han og hun var ferdig med å more seg med den nye innredningen, den nye følelsen.
Eller kanskje han bygget så sent at hun flyttet inn i et annet luftslott før han var ferdig med tegningen til sitt. Kanskje ventet han på byggetillatelse.
Byggetillatelse?
Sir Duncan venter et øyeblikk så sier han: Noen av dere her på perrongen ønsker kanskje å vite at Jernbanesjefen godkjenner deres valg av tog før dere går ombord. Selv om dere vet at dere har fått fri vilje til å avgjøre det selv så mener dere det er tryggest når Han har bifalt det, for da er det i alle fall ikke i strid med hans vilje.
Men disse luftslottene gjelder ikke bare personer.
Nå knirker det borte i en krok. Billy Boy ligger med hodet på en tom sadel.
Billy Boy eide en hest engang.
Billy Boy ER cowboy.
Nå reiser han seg og kommer gående mot Sir Duncan' s benk. Det rasler i sporer.
" Ikke alle passer i luftslott, Sir." sier Billy Boy.
" Neivel, sier Sir Duncan,, og ser oppfordrende på Billy Boy, som han venter en fortsettelse.
Men ellers har du rett. Han peker mot kroken sin. Der borte bygger jeg en luftranch.
Ellers er det vel en passende betegnelse her å kalle det en luft- lok. stall. Men for all del. Luftslott høres finere ut.
Ron bryter inn,; luftslott, eller, han ser et øyeblikk på Billy Boy, Luft- lok. stall har ikke nødvendigvis noe med tog å gjøre.
Dette virker som det kan bli interessant" smiler Sir Duncan bredt, og rynkene rundt øynene trer frem. De gir han et uttrykk i ansiktet som bare kan beskrives med ett ord: bestefar.
Ron begynner å fortelle…
En dag kom en eldre herre inn på perrongen. Nå til dags er det ikke mange som fortjener en slik beskrivelse, han gjorde det.
Han var høy og rett i ryggen. Ansiktet var fullt av rynker av det snille slaget. På hodet bar han en hatt. Han var kledd i dress, og ved vestelommen var det festet en klokkelenke. Utenpå dressen bar han en lang kappe. en var sort og sto i stil til resten av antrekket.
Øynene hans var slike man bare måtte legge merke til.
De var sterke, kloke og drømmende.
Han så ut som han bar all verdens morsomme hemmeligheter. Samtidig utgjøt han respekt, som alle virkelige herremenn.
Vi nærmet oss forsiktig og respektfullt. Han satt på en benk og så seg omkring, diskret, men med et blikk fullt av yrende liv.
Jana satt på teppet sitt og brukte soveposen som pute i ryggen. Tilfeldigvis var plassen hennes like ved benken hvor herremannen hadde satt seg.
Nå så han direkte på Jana og lettet såvidt på hatten; Tillat meg å presentere meg, frøken. Mitt navn er Sir Duncan. Jana så ut som om hun ikke visste hva hun burde gjøre, kunne hun bare si navnet sitt ? eller burde hun reise seg og neie pent?
Til slutt bøyde hun hodet lett, før hun smilte bredt opp mot Sir Duncan og sa
" E heite Jana", så pent hun kunne.
- Pent navn til en ung frøken, nikket Sir Duncan. " Si meg", fortsetter han, "er det mange luftslott her på perrongen? "
Jana ser på han så ser hun seg rundt på perrongen, Luftslott?
Bokmålsordboka, Universitetsforlaget;
Luftslott: fantastisk, urealistisk plan, dagdrøm.
Folk begynner å komme nærmere, de samler seg i nærheten av benken til Sir Duncan. Det kan komme en historie! Historier er verdsatte på perrongen.
LUFTSLOTT
Du har sikkert vært arkitekt for et luftslott engang. Kanskje du er det for øyeblikket.
Et luftslott har ingen bygningsarbeidere, bare en byggherre/dame. Den eneste som kan bygge luftslottet og- tror han- er den som kan rive det.
(Jeg skriver han, men hun er et like aktuelt personlig pronomen i sammenhengen)
Kanskje byggherren en dag vil rive luftslottet. Et fornuftig øyeblikk har fått ham til å innse at han bygger aldeles forgjeves. Kanskje den han bygger for har flyttet inn i luftslottet til en annen eller hun bygger selv et luftslott som hun skal ha helt alene.
Byggherren prøver å rive slottet men det står like urokkelig. Hva om hun har ombestemt seg?!
Byggherren kan forsette forsøket på å rive eller han kan vente til hun har bestemt seg- slik han vil.
Kanskje byggherren finner på å gjøre noe annet i ventetiden. Kanskje skriver han en sang eller et dikt til henne, en invitasjon til slottet..
Han møter henne på veien en dag, alt er som vanlig. Han går i forveien til luftslottet for å åpne døren hvis hun kommer. Han går til tomten, slottet ligger flatt. Luften har bare langsomt sivet ut av det, litt etter litt. Mangel på vedlikehold, kanskje.
Hva om hun hadde vært inne i slottet og han hadde regnet med at alt var i orden?
Hva om han hadde regnet med at siden hun var der inne trengte han ikke gjøre noe?
Hva om hun hadde vært inne i slottet og han hadde regnet med at alt var i orden?
Hva om han hadde regnet med at siden hun var der inne trengte han ikke gjøre noe?
Slottet ville falt ned tomt for luft da også og hun ville fly ut i friheten.
Men kanskje var det noen andre som ødela luftslottet hans. Kanskje Hun gjorde det.
Kanskje hun viste frem det spesielle rommet i slottet til alle venninnene sine. Kanskje alle satt og lo av tapetet på veggen i det rommet han hadde innredet for bare de to.
Kanskje bygget han altfor fort og slurvet med fundamentet, slik at slottet falt ned med en gang han og hun var ferdig med å more seg med den nye innredningen, den nye følelsen.
Eller kanskje han bygget så sent at hun flyttet inn i et annet luftslott før han var ferdig med tegningen til sitt. Kanskje ventet han på byggetillatelse.
Byggetillatelse?
Sir Duncan venter et øyeblikk så sier han: Noen av dere her på perrongen ønsker kanskje å vite at Jernbanesjefen godkjenner deres valg av tog før dere går ombord. Selv om dere vet at dere har fått fri vilje til å avgjøre det selv så mener dere det er tryggest når Han har bifalt det, for da er det i alle fall ikke i strid med hans vilje.
Men disse luftslottene gjelder ikke bare personer.
Nå knirker det borte i en krok. Billy Boy ligger med hodet på en tom sadel.
Billy Boy eide en hest engang.
Billy Boy ER cowboy.
Nå reiser han seg og kommer gående mot Sir Duncan' s benk. Det rasler i sporer.
" Ikke alle passer i luftslott, Sir." sier Billy Boy.
" Neivel, sier Sir Duncan,, og ser oppfordrende på Billy Boy, som han venter en fortsettelse.
Men ellers har du rett. Han peker mot kroken sin. Der borte bygger jeg en luftranch.
Ellers er det vel en passende betegnelse her å kalle det en luft- lok. stall. Men for all del. Luftslott høres finere ut.
Ron bryter inn,; luftslott, eller, han ser et øyeblikk på Billy Boy, Luft- lok. stall har ikke nødvendigvis noe med tog å gjøre.
Dette virker som det kan bli interessant" smiler Sir Duncan bredt, og rynkene rundt øynene trer frem. De gir han et uttrykk i ansiktet som bare kan beskrives med ett ord: bestefar.
Ron begynner å fortelle…
Julemessa er vel over
I går hadde vi julemesse, igjen med et velsignet godt resultat. Alt gikk greit, folk var fornøyd og vi har fått midler til å drive Bedehuset til alt det brukes til.
I dag tar jeg livet med ro. Jeg har sett over julegavelista, jeg er kommet langt:-) Mangler bare noen få gaver.Jeg har riktignok nesten ikke pakket noen av dem jeg har liggende. Jeg ar det også med ro. Pakket to gaver som jeg skal sende med noen, men ellers ser jeg frem til gavepakking etter hvert. Julemusikk og gavepakking, det er koselig det. Nå skal jeg gjøre en innsats for å gjøre klar de første dagene av julekalenderen som kommer her i bloggen fra 1. desember. Jeg gjorde litt tidligere, men det ligger i ei wordfil så nå skal det flyttes på. Skal bare ta et søk i google bilder etter noen rktig klassiske glossy kitch julebilder, eller hva jeg kan finne som jeg vil bruke. Må bare satse på å gjøre ferdig alt slik at dere virkelig får en luke å "åpne" hver dag.
I dag tar jeg livet med ro. Jeg har sett over julegavelista, jeg er kommet langt:-) Mangler bare noen få gaver.Jeg har riktignok nesten ikke pakket noen av dem jeg har liggende. Jeg ar det også med ro. Pakket to gaver som jeg skal sende med noen, men ellers ser jeg frem til gavepakking etter hvert. Julemusikk og gavepakking, det er koselig det. Nå skal jeg gjøre en innsats for å gjøre klar de første dagene av julekalenderen som kommer her i bloggen fra 1. desember. Jeg gjorde litt tidligere, men det ligger i ei wordfil så nå skal det flyttes på. Skal bare ta et søk i google bilder etter noen rktig klassiske glossy kitch julebilder, eller hva jeg kan finne som jeg vil bruke. Må bare satse på å gjøre ferdig alt slik at dere virkelig får en luke å "åpne" hver dag.
mandag 15. november 2010
Julemessa nærmer seg
Kommende lørdag 20.11 har vi julemesse på Bedehuset, så nå er vi i innspurten. Noen var på bedehuset mest hele lørdagen, det var ikke jeg. Men i kveld var jeg der i et par tre timer eller så og holdt på med det ene og det andre. Til slutt gikk jeg fra noen engler jeg hadde fått i hendene med beskjed om å montere dem, skal fortsette i morgen kveld. Det er jo en del småpusk igjen av både sånn og slik,men på lørdag klokka ti åpner vi dørene så det som ikke er gjort til da blir ikke gjort. Jeg tror det blir bra. Det er 19. gangen vi har julemesse. Vi startet i 1992. Og når Messa er slut er det på tide å rydde frem adventa i huset mitt. Først må jeg bare rydde bort alt rotet som er her på grunn av messeforberedelser og sånn!
Jeg antar at dette er det eneste dere hører fra meg denne uka, så god helg.( Alt som er gjort er ferdig, om så det er å ønske god helg på Mandag)
Hilsen Line i messemodus
Jeg antar at dette er det eneste dere hører fra meg denne uka, så god helg.( Alt som er gjort er ferdig, om så det er å ønske god helg på Mandag)
Hilsen Line i messemodus
søndag 7. november 2010
Perrongrapporten del 8. Cowboykvelden
COWBOYKVELDEN
Orion har glemt beltet sitt
Det dingler for seg selv borte på himmelen
Gnistrer og glitrer
Kanskje han har lagt det fra seg med vilje?
Orion er tøff
Han vil ha nytt belte
Det gamle passer en nattklubbsangerinne
Orion er jeger
Litt cowboy i sin "himmelske" ensomhet
Brunt semsket skinn med metallspenne
er noe for Orion
Han får det neppe
Orion kommer nok tilbake
og henter det gamle beltet sitt.
HAN SKAL JO VISES
Uten refleksbeltet
kan han risikere å bli påkjørt
av Karlsvogna.
Det er Stella som sitter og dingler med ene beinet utenfor perrongkanten
mens hun lager et dikt. Hun ser på stjernene, det er kaldt og klart
og over oss lyser stjernene omkapp.
Men Stella har lagt merke til Orions belte- alene.
Stella snur seg og ser meg. Jeg sitter litt lenger bak på perrongen.Men jeg ser på stjernene jeg også. Ja, jeg tenker også forresten. Tro om "toget mitt" ser på stjernene nå? Kanskje Polarstjerna kan blinke en liten hilsen til ham fra meg ?
Stella bryter inn i tankene mine; Nadja, tror du at Orion er en Cowboy ?
-Jeg vet ikke.Var ikke Orion en sagnhelt eller noe ?
-Jeg tror han er en cowboy i alle fall.Sånn som du og jeg er cowgirls ?!
Jeg ser på Stella, - Cowgirls ?
Stella ler, så griper hun tak i gitaren hun alltid har med seg. " En venn lagde denne sangen", sier hun, "Mens han fremdeles var cowboy, nå er han Lokfører.
I am a sad and lonesome cowboy
far away from home
just a sad and lonesome cowboy
far away from home
Og jeg, jeg er en sad and lonesome cowgirl, Sier Stella idet hun legger ifra seg gitaren. Hva mener du egentlig, Stella ? spør jeg.
-Skjønner du ikke, Nadja ? Her på perrongen er det jo cowboys og cowgirls nok til en hel ranch.
Jeg begynnert å skjønne litt. Jeg kaster ut et spørsmål for å teste det.
"Du sa at kameraten din ikke er cowboy lenger fordi han er blitt lokfører ?"
-Nemlig, svarer Stella med et smil, skjønner du nå?
-Kan du flere cowboysanger, spør jeg. Jeg tror at jeg trenger en nå.
-En vanlig eller veldig cowboysang?
-Hva som helst.
Jeg ante ikke at Stella var så flink med sånt.Vi satt på perrongkanten og hulket oss igjennom " Blue mooon, you saw me standing alone,with all the tears in my eyes,without a love on my own"
"Crazy, i'm crazy forfeeling so lonely. Crazy, I'm crazy for feeling so bluuue"
"I sit alone most every night,watch those trains pull out of sight..." Det siste var fra en sang som het Abilene. Men akkurat den biten passet så godt her på perrongen. Det var så mange sanger. Stella kunne en som var kjempetrist:
Why does the sun go on shining
why does the sea rush to shore
don't they know it's the end of the world
cause you dont love me anymore
Da Stella hadde sunget ferdig hele sangen hadde mange på perrongen tårer i øynene.Noen fordi de hadde opplevd å bli kastet av toget,andre var bare lettrørt.
Det er på tide å sove nå ,sa Ron .Kan jeg få låne gitaren, Stella?
Ron får låne gitaren og begynner og spille og synge.
Lay down , my dear brother
Lay down and take a rest
I wanna lay your head
upon your saviours breast
I love you, but Jesus loves you best
I bid you goodnight,goodnight,goodnight
I bid you goodnight,goodnight,goodnight
Så så han bort på Stella og meg ,og smilte før han fortsatte på verset en gang til
Lay down, my dear sister...
Jeg husker ikke omjeg fikk hørt ferdig verset før jeg sovnet.
Men jeg håper vi kan synge slik flere kvelder.
Det er morsommere å være ensom -sammen
Orion har glemt beltet sitt
Det dingler for seg selv borte på himmelen
Gnistrer og glitrer
Kanskje han har lagt det fra seg med vilje?
Orion er tøff
Han vil ha nytt belte
Det gamle passer en nattklubbsangerinne
Orion er jeger
Litt cowboy i sin "himmelske" ensomhet
Brunt semsket skinn med metallspenne
er noe for Orion
Han får det neppe
Orion kommer nok tilbake
og henter det gamle beltet sitt.
HAN SKAL JO VISES
Uten refleksbeltet
kan han risikere å bli påkjørt
av Karlsvogna.
Det er Stella som sitter og dingler med ene beinet utenfor perrongkanten
mens hun lager et dikt. Hun ser på stjernene, det er kaldt og klart
og over oss lyser stjernene omkapp.
Men Stella har lagt merke til Orions belte- alene.
Stella snur seg og ser meg. Jeg sitter litt lenger bak på perrongen.Men jeg ser på stjernene jeg også. Ja, jeg tenker også forresten. Tro om "toget mitt" ser på stjernene nå? Kanskje Polarstjerna kan blinke en liten hilsen til ham fra meg ?
Stella bryter inn i tankene mine; Nadja, tror du at Orion er en Cowboy ?
-Jeg vet ikke.Var ikke Orion en sagnhelt eller noe ?
-Jeg tror han er en cowboy i alle fall.Sånn som du og jeg er cowgirls ?!
Jeg ser på Stella, - Cowgirls ?
Stella ler, så griper hun tak i gitaren hun alltid har med seg. " En venn lagde denne sangen", sier hun, "Mens han fremdeles var cowboy, nå er han Lokfører.
I am a sad and lonesome cowboy
far away from home
just a sad and lonesome cowboy
far away from home
Og jeg, jeg er en sad and lonesome cowgirl, Sier Stella idet hun legger ifra seg gitaren. Hva mener du egentlig, Stella ? spør jeg.
-Skjønner du ikke, Nadja ? Her på perrongen er det jo cowboys og cowgirls nok til en hel ranch.
Jeg begynnert å skjønne litt. Jeg kaster ut et spørsmål for å teste det.
"Du sa at kameraten din ikke er cowboy lenger fordi han er blitt lokfører ?"
-Nemlig, svarer Stella med et smil, skjønner du nå?
-Kan du flere cowboysanger, spør jeg. Jeg tror at jeg trenger en nå.
-En vanlig eller veldig cowboysang?
-Hva som helst.
Jeg ante ikke at Stella var så flink med sånt.Vi satt på perrongkanten og hulket oss igjennom " Blue mooon, you saw me standing alone,with all the tears in my eyes,without a love on my own"
"Crazy, i'm crazy forfeeling so lonely. Crazy, I'm crazy for feeling so bluuue"
"I sit alone most every night,watch those trains pull out of sight..." Det siste var fra en sang som het Abilene. Men akkurat den biten passet så godt her på perrongen. Det var så mange sanger. Stella kunne en som var kjempetrist:
Why does the sun go on shining
why does the sea rush to shore
don't they know it's the end of the world
cause you dont love me anymore
Da Stella hadde sunget ferdig hele sangen hadde mange på perrongen tårer i øynene.Noen fordi de hadde opplevd å bli kastet av toget,andre var bare lettrørt.
Det er på tide å sove nå ,sa Ron .Kan jeg få låne gitaren, Stella?
Ron får låne gitaren og begynner og spille og synge.
Lay down , my dear brother
Lay down and take a rest
I wanna lay your head
upon your saviours breast
I love you, but Jesus loves you best
I bid you goodnight,goodnight,goodnight
I bid you goodnight,goodnight,goodnight
Så så han bort på Stella og meg ,og smilte før han fortsatte på verset en gang til
Lay down, my dear sister...
Jeg husker ikke omjeg fikk hørt ferdig verset før jeg sovnet.
Men jeg håper vi kan synge slik flere kvelder.
Det er morsommere å være ensom -sammen
Det er blitt November...
... og mitt forrige innlegg her i bloggen var 18.oktober. Som du kan forstå kjære leser,så har det vært smått travelt i det siste. Og jeg ser ingen ende på travelheta før sånn omtrent 1. juledag.
Sist jeg skrev hadde jeg en Oslotur å se frem til i nær framid. Det var fint, det var koselig og som alt annet tok det slutt da det var på tide å reise hjem igjen. Jeg ser frem til neste anledning nå. Noen venner møter jeg forhåpentligvis allerede i jula, mens andre håper jeg å se i slutten av januar da jeg har et kurs i Oslo å dra på. Billettene er i boks:-)
Forrige helg feiret vi bursdagen til niesa mi. Om to uker har vi julemesse på bedehuset. Prøver å ikke stresse , men jeg har ikke fått så mye gjort i år.
Vel, det blir som det blir. Forhåpentligvis har andre fått gjort mer.
Etter julemessa går det slag i slag med helgeaktiviteter. Ukene går fort på jobb og helgene går enda fortere så det blir snart jul.
Jeg sitter her og hører på julemusikk. Akkurat nå er det Stjerna fra Øst, med Geir Lystrup. Tidlig med julemusikk? Neida, ikke hjemme. Ikke den julemusikken jeg velger selv. Det er derimot ALLTID for tidlig med skrålende versjoner av Julenissen kommer i kveld, Jeg så Santa kysse Rudolf er rød på nesen og så går vi rund om en enerbærbusk... konkurrerende om lydrom og oppmerksomhet fra stakkars julehandlende.
Misforstå meg rett, jeg har ikke noe spesielt imot noen av de nevnte sangene når de spilles i begrenset omfang og en og en om gangen. Selv om jeg velger andre sanger selv.
Nå skal jeg finne frem en ny episode av Perrongrapporten som ugjenkallelig nærmer seg slutten. Eterpå må jeg se hvor langt jeg var kommet med forberedlsen av Perrongrapportens adventskalender. Jeg må ha rolige "sitte stlle og ikke bruke saks" oppgaver til søndag formiddag. Og da er det greit å gjøre ting på daamaskinen. Men blir det dobbeltmoral om jeg bruker klipp og limfunksjonen??? Vel, det er 47 dager igjen til jul og jeg avslutter her og sier Ha en fin søndag
Sist jeg skrev hadde jeg en Oslotur å se frem til i nær framid. Det var fint, det var koselig og som alt annet tok det slutt da det var på tide å reise hjem igjen. Jeg ser frem til neste anledning nå. Noen venner møter jeg forhåpentligvis allerede i jula, mens andre håper jeg å se i slutten av januar da jeg har et kurs i Oslo å dra på. Billettene er i boks:-)
Forrige helg feiret vi bursdagen til niesa mi. Om to uker har vi julemesse på bedehuset. Prøver å ikke stresse , men jeg har ikke fått så mye gjort i år.
Vel, det blir som det blir. Forhåpentligvis har andre fått gjort mer.
Etter julemessa går det slag i slag med helgeaktiviteter. Ukene går fort på jobb og helgene går enda fortere så det blir snart jul.
Jeg sitter her og hører på julemusikk. Akkurat nå er det Stjerna fra Øst, med Geir Lystrup. Tidlig med julemusikk? Neida, ikke hjemme. Ikke den julemusikken jeg velger selv. Det er derimot ALLTID for tidlig med skrålende versjoner av Julenissen kommer i kveld, Jeg så Santa kysse Rudolf er rød på nesen og så går vi rund om en enerbærbusk... konkurrerende om lydrom og oppmerksomhet fra stakkars julehandlende.
Misforstå meg rett, jeg har ikke noe spesielt imot noen av de nevnte sangene når de spilles i begrenset omfang og en og en om gangen. Selv om jeg velger andre sanger selv.
Nå skal jeg finne frem en ny episode av Perrongrapporten som ugjenkallelig nærmer seg slutten. Eterpå må jeg se hvor langt jeg var kommet med forberedlsen av Perrongrapportens adventskalender. Jeg må ha rolige "sitte stlle og ikke bruke saks" oppgaver til søndag formiddag. Og da er det greit å gjøre ting på daamaskinen. Men blir det dobbeltmoral om jeg bruker klipp og limfunksjonen??? Vel, det er 47 dager igjen til jul og jeg avslutter her og sier Ha en fin søndag
mandag 18. oktober 2010
Å lage adventskalender...
...kan være dyrt og vanskelig når man, som min mamma , skal fylle kalendre til tre barnebarn.Selv holder jeg så smått på å forberede en kalender til dere her. Og jeg har innsett at eneste måten å få det til på er å lage den nå og publisere hver dag i advent.
Jeg håper den blir bra. Kanskje jeg kan benytte anledingen og spørre om oen av dere har noen ønsker eller forventninger til hva dere kunne ønske å finne i adventskalenderen på perrongrapporten gjennom adventa?
Og for oss som gleder oss så er det bare 67 dager igjen til jul.
Før det håper jeg at dere, som jeg har mange andre ting å se frem til.
Det første jeg gleder meg til nå er langhelg i Oslo til helga med gode venner.
Jeg håper den blir bra. Kanskje jeg kan benytte anledingen og spørre om oen av dere har noen ønsker eller forventninger til hva dere kunne ønske å finne i adventskalenderen på perrongrapporten gjennom adventa?
Og for oss som gleder oss så er det bare 67 dager igjen til jul.
Før det håper jeg at dere, som jeg har mange andre ting å se frem til.
Det første jeg gleder meg til nå er langhelg i Oslo til helga med gode venner.
søndag 17. oktober 2010
Dagens Fakta: Kasakhstan
På fredag kikket jeg i ukens dag og tid som var ankommet biblioteket mitt med dagens post. Et stykke ut i avisen snublet jeg over noe som skulle forandre min TP viten om Kasakhstan for all fremtid.
Tenk deg at du spiller TP eller Geni og for et geografispørsmål: Hva heter hovestaden i Kasakhstan? Det er lett, du tenker på det gamle vaskemidlet for kjøkken, sånn pulver som man drysset rett på; Alma Ata, eller som det egetlige navnet på byen Almaty. Er eska med TP eller Geni gammel, fra før 1997 ville det gå helt glatt gjennom , men hvis spillet skulle være av nyere dato står du overfor muligheten til en konflikt for der på fasiten står det Astana! Her er du altså advart. Kanskje er du på besøk hos noen og du vet ikke helt om det er et gammelt spill. Du må helgardere og imponere. Du starter med et lite foredrag. Hovedstaden i den tildligere autonome, og senere selvstendige republikken Kasakhsan var frem til 1997 Almaty. Etter den dato ble hovedstaden flyttet nord i landet, en ny by ved navn Astana.
Hvis du vil vite mer om Kasakstan, eller forberede deg til andre eventuelle TP-spørsmål om landet i sentralasia kikker du selvfølgelig i Wikipedia
Tenk deg at du spiller TP eller Geni og for et geografispørsmål: Hva heter hovestaden i Kasakhstan? Det er lett, du tenker på det gamle vaskemidlet for kjøkken, sånn pulver som man drysset rett på; Alma Ata, eller som det egetlige navnet på byen Almaty. Er eska med TP eller Geni gammel, fra før 1997 ville det gå helt glatt gjennom , men hvis spillet skulle være av nyere dato står du overfor muligheten til en konflikt for der på fasiten står det Astana! Her er du altså advart. Kanskje er du på besøk hos noen og du vet ikke helt om det er et gammelt spill. Du må helgardere og imponere. Du starter med et lite foredrag. Hovedstaden i den tildligere autonome, og senere selvstendige republikken Kasakhsan var frem til 1997 Almaty. Etter den dato ble hovedstaden flyttet nord i landet, en ny by ved navn Astana.
Hvis du vil vite mer om Kasakstan, eller forberede deg til andre eventuelle TP-spørsmål om landet i sentralasia kikker du selvfølgelig i Wikipedia
Perrongrapporten del 7: Jakov ( Sidesporet fortsetter)
Før dere begynner å lese 7 del av perrongrapporten må jeg få si at det har tatt en stund før jeg bestemte meg for å fortsette å legge ut denne delen også, jeg vet at det er litt flere klisjeer i den enn det som kanskje ville være nødvendig. Men som resten av perrongrapporten ble den skrevet for mange år siden og jeg har jo bestemt meg for å dele alt med leserne uten å gjøre forandringer, bortsett fra ortografisk finpuss. Innhodet skal få stå som det var. Tilbake til Nadja:
JAKOV( Sidesporet fortsetter)
Når du ser meg, Tomas, ser du vel en gamling med stålgrått hår, rynker og en skranglet kropp hvor skjelettet aldri ligger langt innenfor.
Tomas rødmer så vidt. Det var kanskje noe slik ja.
Kan du forestille deg en femtenårig lyslugg med blå øyne, matrosdress og vadsekk på vei opp gangwayen på en handelsskute, så har vi en god begynnelse - men fortsettelsen ble ikke som jeg hadde tenkt meg.
Det første året gikk greit. Men så ble jeg overført til en annen skute. Det var tøffere miljø der. De mobbet meg fordi jeg var forsiktig, fordi jeg ikke ville være med i kneipene de besøkte når de var i land. Jeg ble med engang. Jeg ble med en gang, nede i Shanghai. Båten gikk uten meg. Jeg lå døddrukken på rommet til en av barjentene. Barjenta hadde ikke fått annen glede av meg enn pengene mine. Og mer ville hun vel ikke ha heller. Jeg fikk hyre på et annet skip. Men samme historie gjentok seg. Etter hvert var jeg så bitter på alt og alle at jeg oppsøkte disse stedene selv uten å bli presset til handling. Det endte med at ingen rederier ville ha meg. Jeg gikk i land i København. Rotet rundt i gatene der i noen sommermåneder. Jeg var fireogtyve år og hadde ingen interesser bortsett fra hvordan jeg skulle få penger til neste flaske. Av og til gikk jeg innom Frelsesarmeen for å få litt suppe.
Jeg var en gammel mann uten håp for framtiden. Bare slutten kom engang. Jakov ser opp, kikker bort på sin venn Job med tårer i øynene. Som for å skjule bevegelsen i sinnet nikker han bort på Job og sier:
Så møtte jeg den religiøse slasken der. Mens jeg lå på bunnen og kravlet kom han og overøste meg med ord om en Gud som ville ordne opp for meg hvis jeg lot ham få lov. Til slutt masa han så at jeg gav etter for å få fred. Jeg kom opp av grøfta for ei stund.
Neste gang dro jeg med meg det kjæreste jeg eide ned i søla.
Vi som sitter nærmest ser hvordan ansiktet til Jakov trekkes sammen i smerte et øyeblikk.
Det var blitt hverdag igjen Jesus var ikke så klart i sentrum som den første herlige tiden da jeg ble støttet opp på alle sider. Hun som hadde blitt med til mitt hjem som hustru kjente ikke til min fortid, visste ikke hvordan jeg reagerte på alkohol.
Jakov tier, vil ikke fortelle mer, men hvisker så;
Det knekte henne. Og nå sitter jeg her og håper på at Guds nåde vil forene oss engang. Jeg ber ikke om mer enn et øyeblikk for å be om tilgivelse, men jeg håper på mye mer.
Det er stille. Ingen kan si noe. Noen sitter med tårer i øynene. Noen vurderer kanskje det de har hørt i dag. Jeg, Nadja, vet fremdeles ikke om jeg tør tro. Men jeg vet at jeg vil.
JAKOV( Sidesporet fortsetter)
Når du ser meg, Tomas, ser du vel en gamling med stålgrått hår, rynker og en skranglet kropp hvor skjelettet aldri ligger langt innenfor.
Tomas rødmer så vidt. Det var kanskje noe slik ja.
Kan du forestille deg en femtenårig lyslugg med blå øyne, matrosdress og vadsekk på vei opp gangwayen på en handelsskute, så har vi en god begynnelse - men fortsettelsen ble ikke som jeg hadde tenkt meg.
Det første året gikk greit. Men så ble jeg overført til en annen skute. Det var tøffere miljø der. De mobbet meg fordi jeg var forsiktig, fordi jeg ikke ville være med i kneipene de besøkte når de var i land. Jeg ble med engang. Jeg ble med en gang, nede i Shanghai. Båten gikk uten meg. Jeg lå døddrukken på rommet til en av barjentene. Barjenta hadde ikke fått annen glede av meg enn pengene mine. Og mer ville hun vel ikke ha heller. Jeg fikk hyre på et annet skip. Men samme historie gjentok seg. Etter hvert var jeg så bitter på alt og alle at jeg oppsøkte disse stedene selv uten å bli presset til handling. Det endte med at ingen rederier ville ha meg. Jeg gikk i land i København. Rotet rundt i gatene der i noen sommermåneder. Jeg var fireogtyve år og hadde ingen interesser bortsett fra hvordan jeg skulle få penger til neste flaske. Av og til gikk jeg innom Frelsesarmeen for å få litt suppe.
Jeg var en gammel mann uten håp for framtiden. Bare slutten kom engang. Jakov ser opp, kikker bort på sin venn Job med tårer i øynene. Som for å skjule bevegelsen i sinnet nikker han bort på Job og sier:
Så møtte jeg den religiøse slasken der. Mens jeg lå på bunnen og kravlet kom han og overøste meg med ord om en Gud som ville ordne opp for meg hvis jeg lot ham få lov. Til slutt masa han så at jeg gav etter for å få fred. Jeg kom opp av grøfta for ei stund.
Neste gang dro jeg med meg det kjæreste jeg eide ned i søla.
Vi som sitter nærmest ser hvordan ansiktet til Jakov trekkes sammen i smerte et øyeblikk.
Det var blitt hverdag igjen Jesus var ikke så klart i sentrum som den første herlige tiden da jeg ble støttet opp på alle sider. Hun som hadde blitt med til mitt hjem som hustru kjente ikke til min fortid, visste ikke hvordan jeg reagerte på alkohol.
Jakov tier, vil ikke fortelle mer, men hvisker så;
Det knekte henne. Og nå sitter jeg her og håper på at Guds nåde vil forene oss engang. Jeg ber ikke om mer enn et øyeblikk for å be om tilgivelse, men jeg håper på mye mer.
Det er stille. Ingen kan si noe. Noen sitter med tårer i øynene. Noen vurderer kanskje det de har hørt i dag. Jeg, Nadja, vet fremdeles ikke om jeg tør tro. Men jeg vet at jeg vil.
onsdag 13. oktober 2010
Nyeste lenke
jeg har nettopp lagt til en lenke, Honest thinking. Den er interessant, samtidig ganske tungt fordøyelig til tider. Men det bør ikke være et problem. Jeg har bare så vidt sett på den selv, måtte legge til lenka for å ikke mste den. Jeg fant lenka på baksida av ei bok som ble levert og som til daglig har sin plass på 088.82 A. Den som er vel bevandret i Dewey ser godt med en gang at den er katalogisert som norske essays. Vel, det sier egentlig ingen ting om innholdet, bortsett fra at det er skrevet i essayform. jeg koomer tilbake med mer nr jeg har lest den. Den e tjukk!
søndag 10. oktober 2010
Å rydde bort en hage...
Søndag med regn, lett innimellom, vilt og veldig vått innimellom. Snøen kryper nedover fjellsidene og snart er den kanskje her? I alle fall måtte hagen gjøres klar for det. Så i dag var det tid for å tømme krukker, klippe ned roser og lagre dem i kjelleren, rense georginarøtter og lagre dem i potetkjelleren og hente ved. Regnklærne mine var så skitne at jeg måtte gå inn gjennom kjelleren!
Jeg fikk i alle fall med meg noen blomster inn i stua mi. De står og lyser så fint. Jeg har til og med tatt bilder av dem, men så var det den overføringskabelen da! Kanskje dere får se blomsterbilder i morgen,hvis jeg får tid å finne den. Strategien er egentlig da å lete etter noe helt annet!
Nå må jeg sove. Det nytter ikke at Lindoro synger under et vindu i Sevilla. Det er arbdeisdag i morra. LIndoro, Sevilla? Jo tv'n står på NRK 2 og på Hovedscenen viser de Barbereren i Sevilla fra Metropolitan i New York. Denne operaen ble komponert av Rossini i 1816.Det er Rossinis mest kjente verk. Denne operaen er en komedie, og noe og satse på for de som vil prøve å se Opera men ikke orker dødsscenene i tragedien.
Det var ukens klassiske informasjonsbit. No e det natt i nord.
Jeg fikk i alle fall med meg noen blomster inn i stua mi. De står og lyser så fint. Jeg har til og med tatt bilder av dem, men så var det den overføringskabelen da! Kanskje dere får se blomsterbilder i morgen,hvis jeg får tid å finne den. Strategien er egentlig da å lete etter noe helt annet!
Nå må jeg sove. Det nytter ikke at Lindoro synger under et vindu i Sevilla. Det er arbdeisdag i morra. LIndoro, Sevilla? Jo tv'n står på NRK 2 og på Hovedscenen viser de Barbereren i Sevilla fra Metropolitan i New York. Denne operaen ble komponert av Rossini i 1816.Det er Rossinis mest kjente verk. Denne operaen er en komedie, og noe og satse på for de som vil prøve å se Opera men ikke orker dødsscenene i tragedien.
Det var ukens klassiske informasjonsbit. No e det natt i nord.
søndag 3. oktober 2010
Klassisk musikk- fakta
Kveldens fakta handler om klassisk musikk.Min klassiske dannelse består i Fjernsynsprogrammet Kontrapunkt til NRK på slutten av '80 tallet.( ser nå etterpå at jeg har skrevet fjernsynsprogrammet og ikke tvprogrammet, tenkt det!) Jeg var en sær tenåring som ikke bare så konkurransene på tv men også hørte radioprogrammene bak og tok opp hele verkene derfra. Min andre kilde til klassisk dannelse er Annik Saxegaards serie om Ina
I kveld da jeg kom hjem fra kveldsvakt dumpet jeg ned foran tv og endte opp på NRK2 med Last night of the proms og lærte noe nytt som jeg skal dele med dere. Husk det, kanskje dere kan vinne en omgang trivial pursuit en gang på grunn av at dere vet akkurat dette. Dere vet den der " Here comes the bride" Det viser seg at den er hentet fra en Opera, Lohengrin av Wagner IIIakt. Det har tekst også. Og gjør seg veldig bra fremført av stort kor.Eg endte opp med å sitte her med kor og orkester og Operadivaer. Tror eg må hente fra Inabøkene igjen. Jeg leser dem med ujevne mellomrom.
Har dem på langlån fra tante til kusina mi blir gammel nok til å lese dem.
Vi får se om det skjer. Det er jo samtidslitteratur fra 50'-60'tallet. Det krever litt av leseren som skal lese i en annen tid. men er man avhengig av bøker så leser man egentlig hva som helst.
No e klokka halv tolv, de e ikkje ferdig men eg må legge meg.
I morra skal eg på min egentlige jobb. Jeg er bibliotekar, selv om jeg kan leke " Florence Nightingale" innimellom.
Natta
I kveld da jeg kom hjem fra kveldsvakt dumpet jeg ned foran tv og endte opp på NRK2 med Last night of the proms og lærte noe nytt som jeg skal dele med dere. Husk det, kanskje dere kan vinne en omgang trivial pursuit en gang på grunn av at dere vet akkurat dette. Dere vet den der " Here comes the bride" Det viser seg at den er hentet fra en Opera, Lohengrin av Wagner IIIakt. Det har tekst også. Og gjør seg veldig bra fremført av stort kor.Eg endte opp med å sitte her med kor og orkester og Operadivaer. Tror eg må hente fra Inabøkene igjen. Jeg leser dem med ujevne mellomrom.
Har dem på langlån fra tante til kusina mi blir gammel nok til å lese dem.
Vi får se om det skjer. Det er jo samtidslitteratur fra 50'-60'tallet. Det krever litt av leseren som skal lese i en annen tid. men er man avhengig av bøker så leser man egentlig hva som helst.
No e klokka halv tolv, de e ikkje ferdig men eg må legge meg.
I morra skal eg på min egentlige jobb. Jeg er bibliotekar, selv om jeg kan leke " Florence Nightingale" innimellom.
Natta
onsdag 29. september 2010
Togsang
Hva er en perrong uten tog? Foreløpig har de eneste togene vært å finne i fortellingene fra den originale Perrongrapporten. Nå er det på tide med tog og musikk. Er dere klar for togsang? Nå skal jeg prøve å få fram e youtubevindu
Perrongrapporten del 6 Job ( Et sidespor)
JOB
(Et sidespor)
Jeg har allerede nevnt gamle Job for dere. Alle har respekt for ham; Han kjenner jernbanesjefen. Nå på formiddagen kom han spaserende bort til meg, der jeg satt på kanten av perrongen og dagdrømte om toget mitt.
Job hadde med seg en bok. Det var en svart bok med gullkryss på. Vet du hvilken bok dette er? spør Job. Jeg ser på han og svarer som sant er at det vet jeg vel ikke. Det er jernbanesjefens bok, sier Job.
Togtabellen? spør jeg. Det var visst dumt, for gamle Job knegger i skjegget.
Jernbanesjefen er ikke bare sjef for jernbanen, han er sjef for alt sier Job. Jeg skjønner ikke ? begynner jeg. Vel, Nadja, sier Job, hva vet du om jernbanesjefen?
Jeg tenker etter. Han bestemmer over jernbanen sier jeg. Når folk får reise med det hvite toget.
Job avbryter meg; Tror du alle får reise med det hvite toget? Jeg ser på ham. Det får vel alle
sier jeg sikrere enn jeg føler meg. Det er nok ikke slik . Den gamle åpner boka. Det er helt stille på perrongen
"Det var meningen at alle skulle få bo på perrongen og reise med togene. Men i begynnelsen gjorde folk det som var ondt i jernbanesjefens øyne. Dermed måtte han forkorte tiden man fikk reise med togene og bo på perrongen.Derfor innførte han systemet med endestasjonen og det hvite toget. De som har holdt seg nær til han og har holdt hans bud får være med tilendestasjonen.
Det begynte medhvisking og gikk over til høylydt snakk. Folk var redde, kanskje de ikke fikk reise med det hvite toget. Andre mente at Job var blitt så gammel at han var begynt å fantasere. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro, og dessuten, hvorfor hadde gamle Job begynt å snakke til meg av alle?
Endelig turde jeg å spørre; hva betyr det at vi ikke får reise med det hvite toget?Du må tro på jernbanesjefen. Job ser på meg. Dessuten må du tro på det grønne tilbudet.Det grønne tilbudet? Jeg begynte nesten å tro på de som mente at Job var gammel og åreforkalket.
Jernbanesjefen vil gjerne ha dere alle med til endestasjonen, men slik som livet har blitt har han innført det grønne tilbudet. Det er nemlig slik at ingen følger Hans bud, i alle fall ikke bevisst, og han tåler ikke slik livsførsel. De som ikke kommer inn under
det grønne tilbudet må dø.
Folk på perrongen og i togene som står ved perrongen er stille, fatter ikke. Ingen kommer inn under det grønne tilbudet uten å tro på sønnen til jernbanesjefen.Hva er han da? Administrende direktør? roper en.
Mange ler rått.
Jeg ser sorgen i Jobs øyne. "Fortell mer, Job. Vær så snill"
" Ja Nadjeshda, liten, jeg skal fortelle.
Da jernbanesjefen skjønte at han ikke kunne la oss komme som vi var, og det ikke var noe han kunne gjøre for å forandre oss måtte han sette i gang plan B. Han måtte la en annen uskyldig dø for oss.
Nei han kan ikke la en annen dø for oss, da får vi heller la vær å komme til endestasjonen, og var det hans egen sønn du sa? Det må ikke skje. Jeg ble helt ute av meg.
Job ser på meg- Det har allerede skjedd Nadja. Det er lenge siden. Det eneste du kan gjøre er å tro på det, slik at han ikke har dødd forgjeves.
Hvordan vet du dette , Job?
Det står i boka til jernbanesjefen. Job blar opp. Jeg ser at øverst på siden står det Johannes.
Job peker på noen ord som er understreket med blå kulepenn. Jeg leser selv: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.
Hvem er Gud? spør jeg etterpå. men Nadja da, har du ikke forstått det!
Gud er jernbanesjefen.
" Gud, jernbanesjef, noe han no blidd heilt tøven gamlingen" Toralf bare fnyser der han står.
Tomas sitter på en benk med hodet i hendene. For meg nytter det ikke uansett. Jeg har gjort altfor mye galt til at den grønne billetten skal være for meg også. Den kan kanskje være for sånne snille jenter som Nadja og Jana, men ikke for meg.
"Du tar feil Tomas" Jakov har kviknet til , han vet vel hva dette dreier seg om, og nå står han rett bak Tomas som skvetter til akkurat når Jakov snakker til ham. " Det er akkurat deg, Tomas, dette grønne tilbudet er beregnet på. Du har bruk for det . Ikke sant?
Joo, men jeg" " Men du mener at du ikke er god nok?
Ja nemlig"
Jeg er ikke god nok, jeg heller" sier Jakov stille
Du? Tomas ser ut som et spørsmålstegn. " Men du er jo sammen med Job bestandig og du... Han tier plutselig.
Jakov fortsetter for han " Jeg prøvde å komme om bord på det hvitetoget sist det var her og fikk vite at det ikke var min tur. Det var det du tenkte på , ikke sant.
jernbanesjefen plukka meg opp av grøfta engang, flere ganger.
Grøfta, hva?
Det var stille på perrongen igjen. Denne gangen var stillheten for Jakov og det som hørtes ut som en historie.
(Et sidespor)
Jeg har allerede nevnt gamle Job for dere. Alle har respekt for ham; Han kjenner jernbanesjefen. Nå på formiddagen kom han spaserende bort til meg, der jeg satt på kanten av perrongen og dagdrømte om toget mitt.
Job hadde med seg en bok. Det var en svart bok med gullkryss på. Vet du hvilken bok dette er? spør Job. Jeg ser på han og svarer som sant er at det vet jeg vel ikke. Det er jernbanesjefens bok, sier Job.
Togtabellen? spør jeg. Det var visst dumt, for gamle Job knegger i skjegget.
Jernbanesjefen er ikke bare sjef for jernbanen, han er sjef for alt sier Job. Jeg skjønner ikke ? begynner jeg. Vel, Nadja, sier Job, hva vet du om jernbanesjefen?
Jeg tenker etter. Han bestemmer over jernbanen sier jeg. Når folk får reise med det hvite toget.
Job avbryter meg; Tror du alle får reise med det hvite toget? Jeg ser på ham. Det får vel alle
sier jeg sikrere enn jeg føler meg. Det er nok ikke slik . Den gamle åpner boka. Det er helt stille på perrongen
"Det var meningen at alle skulle få bo på perrongen og reise med togene. Men i begynnelsen gjorde folk det som var ondt i jernbanesjefens øyne. Dermed måtte han forkorte tiden man fikk reise med togene og bo på perrongen.Derfor innførte han systemet med endestasjonen og det hvite toget. De som har holdt seg nær til han og har holdt hans bud får være med tilendestasjonen.
Det begynte medhvisking og gikk over til høylydt snakk. Folk var redde, kanskje de ikke fikk reise med det hvite toget. Andre mente at Job var blitt så gammel at han var begynt å fantasere. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro, og dessuten, hvorfor hadde gamle Job begynt å snakke til meg av alle?
Endelig turde jeg å spørre; hva betyr det at vi ikke får reise med det hvite toget?Du må tro på jernbanesjefen. Job ser på meg. Dessuten må du tro på det grønne tilbudet.Det grønne tilbudet? Jeg begynte nesten å tro på de som mente at Job var gammel og åreforkalket.
Jernbanesjefen vil gjerne ha dere alle med til endestasjonen, men slik som livet har blitt har han innført det grønne tilbudet. Det er nemlig slik at ingen følger Hans bud, i alle fall ikke bevisst, og han tåler ikke slik livsførsel. De som ikke kommer inn under
det grønne tilbudet må dø.
Folk på perrongen og i togene som står ved perrongen er stille, fatter ikke. Ingen kommer inn under det grønne tilbudet uten å tro på sønnen til jernbanesjefen.Hva er han da? Administrende direktør? roper en.
Mange ler rått.
Jeg ser sorgen i Jobs øyne. "Fortell mer, Job. Vær så snill"
" Ja Nadjeshda, liten, jeg skal fortelle.
Da jernbanesjefen skjønte at han ikke kunne la oss komme som vi var, og det ikke var noe han kunne gjøre for å forandre oss måtte han sette i gang plan B. Han måtte la en annen uskyldig dø for oss.
Nei han kan ikke la en annen dø for oss, da får vi heller la vær å komme til endestasjonen, og var det hans egen sønn du sa? Det må ikke skje. Jeg ble helt ute av meg.
Job ser på meg- Det har allerede skjedd Nadja. Det er lenge siden. Det eneste du kan gjøre er å tro på det, slik at han ikke har dødd forgjeves.
Hvordan vet du dette , Job?
Det står i boka til jernbanesjefen. Job blar opp. Jeg ser at øverst på siden står det Johannes.
Job peker på noen ord som er understreket med blå kulepenn. Jeg leser selv: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.
Hvem er Gud? spør jeg etterpå. men Nadja da, har du ikke forstått det!
Gud er jernbanesjefen.
" Gud, jernbanesjef, noe han no blidd heilt tøven gamlingen" Toralf bare fnyser der han står.
Tomas sitter på en benk med hodet i hendene. For meg nytter det ikke uansett. Jeg har gjort altfor mye galt til at den grønne billetten skal være for meg også. Den kan kanskje være for sånne snille jenter som Nadja og Jana, men ikke for meg.
"Du tar feil Tomas" Jakov har kviknet til , han vet vel hva dette dreier seg om, og nå står han rett bak Tomas som skvetter til akkurat når Jakov snakker til ham. " Det er akkurat deg, Tomas, dette grønne tilbudet er beregnet på. Du har bruk for det . Ikke sant?
Joo, men jeg" " Men du mener at du ikke er god nok?
Ja nemlig"
Jeg er ikke god nok, jeg heller" sier Jakov stille
Du? Tomas ser ut som et spørsmålstegn. " Men du er jo sammen med Job bestandig og du... Han tier plutselig.
Jakov fortsetter for han " Jeg prøvde å komme om bord på det hvitetoget sist det var her og fikk vite at det ikke var min tur. Det var det du tenkte på , ikke sant.
jernbanesjefen plukka meg opp av grøfta engang, flere ganger.
Grøfta, hva?
Det var stille på perrongen igjen. Denne gangen var stillheten for Jakov og det som hørtes ut som en historie.
29.september = 86 dager igjen til jul!
Hei. Det begynner å nærme seg jul.I helga pakket og sendte jeg avgårde de første julegavene. Det var bare fordi det passet sånn rent praktisk. Det neste som går blir de jeg tar med for å levere i Oslo i slutten av Oktober. men så blir det ikke pakket mer før desember. Jeg prøver å spare. Det er så koselig å pakke julegaver i desember så jeg vil ikke "bruke opp" alt før. Planlegge og lage og kjøpe. det gjør jeg nå allerede. Det blir nesten vanskeligere for hvert år, hva man skal finne, hva som går an å gi.
ALLE har jo nok krushunder ikke sant?
Det finnes selvfølgelig gode løsninger, gi bort geiter og høns i Afrika og sånn. Men det krever egentlig at man vet at mottakeren synes det er helt greit at julegaven hans/ hennes gå og breker utenfor noen annens hytte langt, lnagt borte.
Gavekort på tjenester, joda, men hvis ikke gavekortet blir utløst er det straks mindre verdi i det. Men hva med to måneders forbruk av Lano for liten og Lano for stor, pakket i en fin eske med sløyfe på? Eller kanskje en pakke vaskemiddel, eller masse sjokolade og en tube tannkrem?
Hva sier dere lesere? Hva ville dere synes var helt greit å få til jul av hverdags forbruksartikler, og er det noe dere absolutt ikke kunne tenke dere å pakke opp som julegave? Jeg venter spent på kommentarer. Du kan også stemme i min lille meningsmåling, se i høyremargen.
Kos dere i dag og hver dag.
ALLE har jo nok krushunder ikke sant?
Det finnes selvfølgelig gode løsninger, gi bort geiter og høns i Afrika og sånn. Men det krever egentlig at man vet at mottakeren synes det er helt greit at julegaven hans/ hennes gå og breker utenfor noen annens hytte langt, lnagt borte.
Gavekort på tjenester, joda, men hvis ikke gavekortet blir utløst er det straks mindre verdi i det. Men hva med to måneders forbruk av Lano for liten og Lano for stor, pakket i en fin eske med sløyfe på? Eller kanskje en pakke vaskemiddel, eller masse sjokolade og en tube tannkrem?
Hva sier dere lesere? Hva ville dere synes var helt greit å få til jul av hverdags forbruksartikler, og er det noe dere absolutt ikke kunne tenke dere å pakke opp som julegave? Jeg venter spent på kommentarer. Du kan også stemme i min lille meningsmåling, se i høyremargen.
Kos dere i dag og hver dag.
mandag 27. september 2010
Perrongrapporten del 5 Feil tog
I dag har vært en vanskelig dag. Ikke for meg personlig egentlig.
Mest fordi vi på perrongen blir involvert i hverandres liv, ikke alle selvfølgelig,
men en del av oss på perrongen.
Først, tidlig på morgenen, ble vi vekket av et tog som kom inn på perrongen.
Det var ikke så lenge siden det hadde forlatt perrongen sist,
og det var absolutt ikke ventet inn enda.
Ellinor hadde pakket sekken og gått ombord på toget sist onsdag,
nå var det lørdag og ingen hadde ventet det toget tilbake idag.
Toget sopte nesten fronten nedi svillene. Ellinor ville av.
"Du er det tregeste toget jeg noen gang har vært med i"
skrek hun idet hun plasserte en stilletthæl i gulvet og den andre på perrongen.
Toget krympet seg og så ut som det ville krype under svillene snart.
Ellinor fortsatte med isrøst, " Jeg kunne like godt sitte på perrongen
som å kaste bort tiden med å somlekjøre mellom fjell og daler og se på blomster.
Jeg hadde håpet på litt action, men neida ikke en eneste brutt fartsgrense
greide du å somle deg til. Men nå er det slutt.
Jeg tviler forressten på at du får noen passasjerer i det hele tatt."
Toget sto skamfult i en krok av perrongen som den hadde sneket seg til mens
Ellinor snakket. Det var vel unødvendig, Ellinor, sa Jana sille
før hun skyndte seg mot toget. Toget vek unna og tøffet skyndsomt bort fra stasjonen.
Jana sto igjen og ser med tårer i øynene.
Jeg synes synd på dem begge og er dessuten passe sur på Ellinor på deres vegne.
Jeg vet såpass som at unselige Jana gjerne ville dra med det toget sist det var inne.
Men Ellinor var før henne og hadde dessuten en del ytre fortrinn framfor Jana.
Og toget, vel det var vel litt rask i sitt valg. Men nå, det varer nok en stund
til det kommer tilbake til perrongen.
Gamle Job går bort til Jana. "Er du tålmodig nok, mitt barn? " spør han .
Jana nikker, nå med tårene silende nedover kinnene. Jeg tror det ,hvisker hun.
" Det er godt, et såret hjerte trenger tid"
Job gir henne en klem før han går tilbake til benken han deler med Jakov.
Jana står og ser bortover sporet, toget forsvinner akkurat forbi svingen.
Jeg tror hun vil vente.
Senere på dagen kommer et slitent og noe ramponert tog. Det hviner i bremsene,
få ut passasjeren lyder det. Passasjeren er en bølle. Toget skulle aldri latt han komme på,
nå er det visst umulig å få ham av. Historien sprer seg hviskende rundt på perrongen.
Toget har gått rundt med samme passasjer i mange år.
Det har vært flere vogner bak toget, de har nå selvstendige spor.
Passasjeren har vært aktet over alt, ingenting har virket galt, ikke før nå.
Toget har endelig våget å si fra. Det er ikke lenger nødvendig å ta hensyn til vognene.
Utenpå er ikke ødeleggelsene så store, men inni har det foregått i mange år.
Jeg vil aldri behandle mitt tog slik, bare det kommer. Det er siste tanken før jeg sovner.
Mest fordi vi på perrongen blir involvert i hverandres liv, ikke alle selvfølgelig,
men en del av oss på perrongen.
Først, tidlig på morgenen, ble vi vekket av et tog som kom inn på perrongen.
Det var ikke så lenge siden det hadde forlatt perrongen sist,
og det var absolutt ikke ventet inn enda.
Ellinor hadde pakket sekken og gått ombord på toget sist onsdag,
nå var det lørdag og ingen hadde ventet det toget tilbake idag.
Toget sopte nesten fronten nedi svillene. Ellinor ville av.
"Du er det tregeste toget jeg noen gang har vært med i"
skrek hun idet hun plasserte en stilletthæl i gulvet og den andre på perrongen.
Toget krympet seg og så ut som det ville krype under svillene snart.
Ellinor fortsatte med isrøst, " Jeg kunne like godt sitte på perrongen
som å kaste bort tiden med å somlekjøre mellom fjell og daler og se på blomster.
Jeg hadde håpet på litt action, men neida ikke en eneste brutt fartsgrense
greide du å somle deg til. Men nå er det slutt.
Jeg tviler forressten på at du får noen passasjerer i det hele tatt."
Toget sto skamfult i en krok av perrongen som den hadde sneket seg til mens
Ellinor snakket. Det var vel unødvendig, Ellinor, sa Jana sille
før hun skyndte seg mot toget. Toget vek unna og tøffet skyndsomt bort fra stasjonen.
Jana sto igjen og ser med tårer i øynene.
Jeg synes synd på dem begge og er dessuten passe sur på Ellinor på deres vegne.
Jeg vet såpass som at unselige Jana gjerne ville dra med det toget sist det var inne.
Men Ellinor var før henne og hadde dessuten en del ytre fortrinn framfor Jana.
Og toget, vel det var vel litt rask i sitt valg. Men nå, det varer nok en stund
til det kommer tilbake til perrongen.
Gamle Job går bort til Jana. "Er du tålmodig nok, mitt barn? " spør han .
Jana nikker, nå med tårene silende nedover kinnene. Jeg tror det ,hvisker hun.
" Det er godt, et såret hjerte trenger tid"
Job gir henne en klem før han går tilbake til benken han deler med Jakov.
Jana står og ser bortover sporet, toget forsvinner akkurat forbi svingen.
Jeg tror hun vil vente.
Senere på dagen kommer et slitent og noe ramponert tog. Det hviner i bremsene,
få ut passasjeren lyder det. Passasjeren er en bølle. Toget skulle aldri latt han komme på,
nå er det visst umulig å få ham av. Historien sprer seg hviskende rundt på perrongen.
Toget har gått rundt med samme passasjer i mange år.
Det har vært flere vogner bak toget, de har nå selvstendige spor.
Passasjeren har vært aktet over alt, ingenting har virket galt, ikke før nå.
Toget har endelig våget å si fra. Det er ikke lenger nødvendig å ta hensyn til vognene.
Utenpå er ikke ødeleggelsene så store, men inni har det foregått i mange år.
Jeg vil aldri behandle mitt tog slik, bare det kommer. Det er siste tanken før jeg sovner.
lørdag 25. september 2010
Perrongrapporten del 4 Luftige tog
LUFTIGE TOG
Det er kommet en del nye tog på stripa. Forskjellen består ofte i at de har andre farger enn NSB-togene, og SJ-togene som vi også er vant til. Disse togene kommer ofte med åpne vinduer som det strømmer fremmedartede lyder og lukter fra. De er ikke så godt isolerte når de kommer inn første gang, etterhvert tilpasses de tilsynelatende nordlige forhold, men de er fremdeles luftigere,åpnere.
Noen liker ikke at de togene kommer inn på våre perronger. Jo, for all del,
de kan bare komme hvis de tar med seg noen av de ventende som ser ut som om de kommer fra samme steder som togene. Men DE vil aldri nærme seg
verken slike tog eller passasjerer fra slike steder.
Noen av våre tog vil forressten ikke ta med slike passasjerer heller.
Jeg er blitt kjent med noen av dem. En av passasjerene har en liten gutt.
Det er visst enda vanskeligere å finne et tog da. Hun kommer fra Afrika.
Hun hadde et tog der. Det ble ødelagt, hun måtte flykte. Hun møtte et tog med vogn her, derfor passet det bra.
Mange prøver de luftige togene, noen bare for prøveturer. Andre løser fast billett.Lisa satt plutselig på taket til et luftig tog. Hun hujet til meg. Det var tydelig at hun likte seg der, det var prøvetur. Jeg vinket tilbake. Vi hilste når de tilfeldigvis kjørte forbi perrongen.
En dag hadde Lisa kjøpt fast plass. Vi hilser fremdeles. Nå har toget en liten vogn. Der kjører de forbi igjen, jeg smiler og vinker, de vinker igjen. Lisa roper og spør når mitt tog kommer...
"-Ikke annet å vente, sånn bakgrunn også. Det er da nok NSB-tog å velge mellom" sier en sur stemme ved siden av meg. Jeg vet at hun sikter til Lisa og toget hennes .Jeg sier ikke så mye for jeg vet ikke hva jeg skal si uten å virke fornærmende.
Noen personer finner seg aldri et tog som er bra nok, men mens de venter
kritiserer de andres valg. Jeg håper jeg ikke blir slik,
samtidig kjenner jeg et stikk av dårlig samvittighet. Burde jeg ha forsvart Lisa 's valg bedre?
Det er kommet en del nye tog på stripa. Forskjellen består ofte i at de har andre farger enn NSB-togene, og SJ-togene som vi også er vant til. Disse togene kommer ofte med åpne vinduer som det strømmer fremmedartede lyder og lukter fra. De er ikke så godt isolerte når de kommer inn første gang, etterhvert tilpasses de tilsynelatende nordlige forhold, men de er fremdeles luftigere,åpnere.
Noen liker ikke at de togene kommer inn på våre perronger. Jo, for all del,
de kan bare komme hvis de tar med seg noen av de ventende som ser ut som om de kommer fra samme steder som togene. Men DE vil aldri nærme seg
verken slike tog eller passasjerer fra slike steder.
Noen av våre tog vil forressten ikke ta med slike passasjerer heller.
Jeg er blitt kjent med noen av dem. En av passasjerene har en liten gutt.
Det er visst enda vanskeligere å finne et tog da. Hun kommer fra Afrika.
Hun hadde et tog der. Det ble ødelagt, hun måtte flykte. Hun møtte et tog med vogn her, derfor passet det bra.
Mange prøver de luftige togene, noen bare for prøveturer. Andre løser fast billett.Lisa satt plutselig på taket til et luftig tog. Hun hujet til meg. Det var tydelig at hun likte seg der, det var prøvetur. Jeg vinket tilbake. Vi hilste når de tilfeldigvis kjørte forbi perrongen.
En dag hadde Lisa kjøpt fast plass. Vi hilser fremdeles. Nå har toget en liten vogn. Der kjører de forbi igjen, jeg smiler og vinker, de vinker igjen. Lisa roper og spør når mitt tog kommer...
"-Ikke annet å vente, sånn bakgrunn også. Det er da nok NSB-tog å velge mellom" sier en sur stemme ved siden av meg. Jeg vet at hun sikter til Lisa og toget hennes .Jeg sier ikke så mye for jeg vet ikke hva jeg skal si uten å virke fornærmende.
Noen personer finner seg aldri et tog som er bra nok, men mens de venter
kritiserer de andres valg. Jeg håper jeg ikke blir slik,
samtidig kjenner jeg et stikk av dårlig samvittighet. Burde jeg ha forsvart Lisa 's valg bedre?
torsdag 23. september 2010
Perrongrapporten del 3 Det hvite toget
DET HVITE TOGET
Der kommer en gammel dame på dressin. Det betyr at toget hennes
har brutt sammen og er kondemnert. Kvinnen ser sammenbrutt ut hun også.
Ansiktet er grimet av tårer. Jeg setter meg ved siden av henne når
hun har sunket ned på en benk på perrongen. Jeg kjenner henne igjen
fra vinduet i et av de eldste togene som pleide å gå forbi
perrongen noen ganger.
Jeg tier. Hun tier. Hun gikk ombord på toget
da hun var på min alder. Nå er togreisen slutt.
Hadde hun vært yngre ville hun kanskje funnet et nytt.
Men hennes sjel er den samme som sjelen til det gamle toget.
De reiste sammen i over 60 år.
"Det er bare et tog igjen for meg nå" sier hun. "Jeg håper det kommer snart.
Jeg kan ikke være her og vente. Jeg må reise til toget mitt. Det er bare en måte"
Jeg ser på henne og vet; Hun skal til endestasjonen.
Et tog kommer sigende inn til stasjonen. Det er stort og hvitt,
det eneste som kan ta flere personer på en gang. Men denne gangen er
det bare den gamle som skal reise.
Hun er heldig. Mange blir sittende i årevis på perrongen og
vente på det hvite toget etter at deres eget er kondemnert.
Gamle Jakov styrter frem mot det hvite toget med tårer i øynene.
Han vil være med, konduktøren ser på ham med triste øyne.
"Det er ikke din tur" sier han stille.
"Skal jeg sitte her på perrongen til evig tid" roper Jakov.
"Avreisedagen din er bestemt, men den er ikke i dag."
Job snakker mildt til sin venn, mens han leder ham mot en av
benkene som står på perrongen.
"Sjefen kaller deg ikke til endestasjonen før det er din tur."
Jakov gråter så skuldrene rister; "Hvorfor, hvorfor? Det er ikke annet tog igjen for meg."
"Ikke for meg heller sier Job stille.
Ingen av oss andre på perrongen sier noe. Når gamle Job taler tier vi, selv om det
ikke er direkte til oss han snakker, er det alltid noe sant og viktig i Job's ord.
"Jernbanesjefen lar oss stort sett styre togreisene våre selv,
han har likevel sin plan, det eneste toget han ikke vil la oss gå på før
det er vår tur er det hvite toget. Jeg stoler på ham, selv om jeg ikke alltid skjønner prioriteringene hans."
Vi er stille, Job kjenner Jernbanesjefen bedre enn oss.
Der kommer en gammel dame på dressin. Det betyr at toget hennes
har brutt sammen og er kondemnert. Kvinnen ser sammenbrutt ut hun også.
Ansiktet er grimet av tårer. Jeg setter meg ved siden av henne når
hun har sunket ned på en benk på perrongen. Jeg kjenner henne igjen
fra vinduet i et av de eldste togene som pleide å gå forbi
perrongen noen ganger.
Jeg tier. Hun tier. Hun gikk ombord på toget
da hun var på min alder. Nå er togreisen slutt.
Hadde hun vært yngre ville hun kanskje funnet et nytt.
Men hennes sjel er den samme som sjelen til det gamle toget.
De reiste sammen i over 60 år.
"Det er bare et tog igjen for meg nå" sier hun. "Jeg håper det kommer snart.
Jeg kan ikke være her og vente. Jeg må reise til toget mitt. Det er bare en måte"
Jeg ser på henne og vet; Hun skal til endestasjonen.
Et tog kommer sigende inn til stasjonen. Det er stort og hvitt,
det eneste som kan ta flere personer på en gang. Men denne gangen er
det bare den gamle som skal reise.
Hun er heldig. Mange blir sittende i årevis på perrongen og
vente på det hvite toget etter at deres eget er kondemnert.
Gamle Jakov styrter frem mot det hvite toget med tårer i øynene.
Han vil være med, konduktøren ser på ham med triste øyne.
"Det er ikke din tur" sier han stille.
"Skal jeg sitte her på perrongen til evig tid" roper Jakov.
"Avreisedagen din er bestemt, men den er ikke i dag."
Job snakker mildt til sin venn, mens han leder ham mot en av
benkene som står på perrongen.
"Sjefen kaller deg ikke til endestasjonen før det er din tur."
Jakov gråter så skuldrene rister; "Hvorfor, hvorfor? Det er ikke annet tog igjen for meg."
"Ikke for meg heller sier Job stille.
Ingen av oss andre på perrongen sier noe. Når gamle Job taler tier vi, selv om det
ikke er direkte til oss han snakker, er det alltid noe sant og viktig i Job's ord.
"Jernbanesjefen lar oss stort sett styre togreisene våre selv,
han har likevel sin plan, det eneste toget han ikke vil la oss gå på før
det er vår tur er det hvite toget. Jeg stoler på ham, selv om jeg ikke alltid skjønner prioriteringene hans."
Vi er stille, Job kjenner Jernbanesjefen bedre enn oss.
leie prøvelser...
Jeg sitter på jobb og prøver å finne en dvdutgave av en persisk film vi skulle ha hatt. I prosessen har google translate slått seg på umerkelig for å "hjelpe til" med oversettelsen. Det kan i hvertfall bli litt gøy innimellom som når den gir meg følgende fristende tilbud:
Spar penger og plass med gratis DVD leie prøvelser - Klikk her for Spesialtilbud
Jeg er jo ikke interessert i å betale for prøvelser så det er i alle fall bra de er gratis! Men jeg tror det egentlig er snakk om free trials av ett eller annet slag. Nå skal jeg slå av google translate og så får vi se...
Nix, den hoppa til ei anna side. Men altså, Hvis du vil ønsker leie prøvelser på dvd så finner du det på nettet.
Ha en fin dag
Spar penger og plass med gratis DVD leie prøvelser - Klikk her for Spesialtilbud
Jeg er jo ikke interessert i å betale for prøvelser så det er i alle fall bra de er gratis! Men jeg tror det egentlig er snakk om free trials av ett eller annet slag. Nå skal jeg slå av google translate og så får vi se...
Nix, den hoppa til ei anna side. Men altså, Hvis du vil ønsker leie prøvelser på dvd så finner du det på nettet.
Ha en fin dag
onsdag 22. september 2010
Hagen bak perrongen
Endelig! Se i høyrefeltet, jeg klarte å å ordne litt av Hagen bak Perrongen. Men jeg må krangle litt med Photobucketkontoen min sånn at den bare viser bilder fra hagefilen og ikke fra de andre. Foreløpig får dere likevel finne dere i å både se kakebaking og andre rare akriviteter i hagen. Nå er det natt, og vel så det
Sov godt
Sov godt
Perrongrapporten del 2 Perrongslitere
PERRONGSLITERE
Jeg er en av perrongsliterne. Du har sikkert sett dem. De som alltid venter på et tog,
ikke hvilket tog som helst altså - og det er kanskje derfor jeg går her enda.
Toget mitt må ha plass til meg, og må ønske å ha meg med.
Men i tillegg må jeg like toget, like retningen det drar i.
Og så må jeg kunne tenke meg å reise med det for bestandig.
Det er selvfølgelig mulig å ta prøveturer, før man bestiller
den endelige forpliktende billetten.
Men jeg har en forestilling om at når jeg går ombord i toget er
det for å bli der, så derfor går jeg her og venter.
Det er forresten mye å se og oppleve her på perrongen.
Og man kan bli ganske gode venner med de andre ventende passasjerer.
Noen ganger diskuterer vi togene som går forbi, gir hverandre råd om
hvordan vi skal behandle togene for å få bli ombord. Og hva vi ikke må finne oss i .
Det hender vi møter igjen gamle ventende venner som har vært på tur
med det de trodde var toget i deres liv. Det gikk ikke.
Vi oppmuntrer dem til å vente på nye tog.
Jeg er en av perrongsliterne. Du har sikkert sett dem. De som alltid venter på et tog,
ikke hvilket tog som helst altså - og det er kanskje derfor jeg går her enda.
Toget mitt må ha plass til meg, og må ønske å ha meg med.
Men i tillegg må jeg like toget, like retningen det drar i.
Og så må jeg kunne tenke meg å reise med det for bestandig.
Det er selvfølgelig mulig å ta prøveturer, før man bestiller
den endelige forpliktende billetten.
Men jeg har en forestilling om at når jeg går ombord i toget er
det for å bli der, så derfor går jeg her og venter.
Det er forresten mye å se og oppleve her på perrongen.
Og man kan bli ganske gode venner med de andre ventende passasjerer.
Noen ganger diskuterer vi togene som går forbi, gir hverandre råd om
hvordan vi skal behandle togene for å få bli ombord. Og hva vi ikke må finne oss i .
Det hender vi møter igjen gamle ventende venner som har vært på tur
med det de trodde var toget i deres liv. Det gikk ikke.
Vi oppmuntrer dem til å vente på nye tog.
tirsdag 21. september 2010
Den originale perrongrapporten. Del 1 - introduksjon
Den originale perrongrapporten. Ei fortelling jeg puslet med i 1995-1997 eller så. Jeg skrev en del på den tiden. Og nå da jeg har kalt bloggen min perrongrapporten kom den liksom opp igjen. Spørsmålet var hva jeg skulle gjøre med den? Jeg har valgt å la den forbli som den var. Har fikset små ortografiske feil og sånn, men jeg har ikke gjort endringer i teksten. Line, ca 21 år skrev dette. Jeg er 36 nå. Jeg er alltid meg, men jeg er også en annen en jeg var da. Men nok snakk. Er du klar? Velkommen til Perrongrapporten:
Passasjerer til 18.15. toget til Murmansk via Kirkenes bes gå til perrong 3
på Tromsø jernbanestasjon.
Stemmen i høytaleren lyder troverdig.
Tromsø jernbanestasjoner en pub med 1 meter skinnegang langs ytterveggen,
og et modelltog i glassmonter. Du kan fort bli skuffet.
Noen finner likevel toget sitt der inne .
"Tågeprad" kanskje. Men kanskje du forstår etterhvert. Kanskje har du
stått på en perrong engang. Ventet på et tog å reise med eller tatt imot noen.
Eller kanskje bor du nord for NSB's nåde
Da får du stole på fantasien. For nå skal vi kjøre tog - hvis vi er heldige.
Perrongen er full av reiseklare mennesker, fullt av latter, gråt, nervøsitet, travelt liv.
Du ser på dem.Kanskje du tenker en historie om den lille gutten med blussende kinn
og ivrige blå øyne som stirrer ut i folkehavet;
Eller jenta som knuger handa om et kofferthåndtak.
Selv har du sekk på ryggen og billett hvor som helst. Du skal bare med et tog.
Og undrer på når ditt tog kommer og hvor det går.
Tog kommer og går. Perrongen tømmes sakte for passasjerer etter hvert som
deres tog kommer.
Er du klar for et sceneskift?
Du venter fremdeles på toget. Men landskapet er det indre, og toget
er helt personlig og har bare plass til en passasjer- deg.
Har du fremdeles ikke forstått hva det er slags tog. Vel, du har kanskje ikke
fått tid til å tenke på det.
Du skal få bli kjent med ei jente som skal reise med et tog engang- håper hun.
Navnet hennes betyr håp på russisk, og er ikke tilfeldig valgt.
Nadja er 21 år, hun kommer fra en by et sted nord i Norge
Hun er ei helt vanlig jente, med helt vanlige interesser. Nadja er forresten ganske romantisk.
Nå er dere introdusert, og jeg gir pennen videre til henne, så hun kan fortelle selv.
Passasjerer til 18.15. toget til Murmansk via Kirkenes bes gå til perrong 3
på Tromsø jernbanestasjon.
Stemmen i høytaleren lyder troverdig.
Tromsø jernbanestasjoner en pub med 1 meter skinnegang langs ytterveggen,
og et modelltog i glassmonter. Du kan fort bli skuffet.
Noen finner likevel toget sitt der inne .
"Tågeprad" kanskje. Men kanskje du forstår etterhvert. Kanskje har du
stått på en perrong engang. Ventet på et tog å reise med eller tatt imot noen.
Eller kanskje bor du nord for NSB's nåde
Da får du stole på fantasien. For nå skal vi kjøre tog - hvis vi er heldige.
Perrongen er full av reiseklare mennesker, fullt av latter, gråt, nervøsitet, travelt liv.
Du ser på dem.Kanskje du tenker en historie om den lille gutten med blussende kinn
og ivrige blå øyne som stirrer ut i folkehavet;
Eller jenta som knuger handa om et kofferthåndtak.
Selv har du sekk på ryggen og billett hvor som helst. Du skal bare med et tog.
Og undrer på når ditt tog kommer og hvor det går.
Tog kommer og går. Perrongen tømmes sakte for passasjerer etter hvert som
deres tog kommer.
Er du klar for et sceneskift?
Du venter fremdeles på toget. Men landskapet er det indre, og toget
er helt personlig og har bare plass til en passasjer- deg.
Har du fremdeles ikke forstått hva det er slags tog. Vel, du har kanskje ikke
fått tid til å tenke på det.
Du skal få bli kjent med ei jente som skal reise med et tog engang- håper hun.
Navnet hennes betyr håp på russisk, og er ikke tilfeldig valgt.
Nadja er 21 år, hun kommer fra en by et sted nord i Norge
Hun er ei helt vanlig jente, med helt vanlige interesser. Nadja er forresten ganske romantisk.
Nå er dere introdusert, og jeg gir pennen videre til henne, så hun kan fortelle selv.
mandag 20. september 2010
Å finne ei fil...
kan noen ganger være vanskelig. Og i dette tilfellet førte det til at jeg i stedet fant ut hvor sjokkerende lite plass det var igjen på datamaskinen min. I panikken som fulgte valgte jeg å flytte alle bildene mine over på den eksterne harddisken, i tillegg til at alt ligger på Eurofoto. Det neste blir at jeg må rydde opp i musikken min og flytte på den også. Har akkurat laget spotifykonto og har forstått at jeg skal kunne lagre den der også. Men det jeg egentlig skulle gjøre viste seg umulig. Jeg må ta den eksterne harddisken med på jobb - igjen- for å finne fila. Den er i alle fall der. Og jeg trodde at jeg allerede hadde lagt den på den eksterne harddisken.
Hva min gamle originale Perrongrapport gjør på jobbmaskinen?
Jo Her i vår skulle kontormasinen byttes ut, det var en gammel maskin med diskettstasjon og perrongrapporten lå på min siste diskett. Altså ble disketten tatt med på jobb for å få ut dens hemmeligheter mens det ennå var mulig. Slik havnet Perrongrapporten original på mitt område på skolens server og har ikke serveren krasjet så ligger den der ennå.
Jeg er ikke bekymret i alle fall for jeg har perrongrapporten på papir. DET er originalformatet faktisk.
Men det betyr altså at jeg desverre må skuffe mine lesere, håper det er flere enn den ene som har registrert seg, en spesiell hilsen til Linda. Måtte flere følge ditt eksempel. I alle fall. Perrongrapporten kommer
Nå er klokka 22.42 og det er vel over tiden for litt skjønnhetssøvn. Jeg rekker aldri 8 timer uansett, men det kan jo være greit å komme så nær 8 tiemr som mulig.
Jeg må bare komme meg løs fra Glamourbibliotekarens radio. Det er så masse fin musikk der. Sjekk selv. Linken til hennes blogg ligger til høyre.
Hva min gamle originale Perrongrapport gjør på jobbmaskinen?
Jo Her i vår skulle kontormasinen byttes ut, det var en gammel maskin med diskettstasjon og perrongrapporten lå på min siste diskett. Altså ble disketten tatt med på jobb for å få ut dens hemmeligheter mens det ennå var mulig. Slik havnet Perrongrapporten original på mitt område på skolens server og har ikke serveren krasjet så ligger den der ennå.
Jeg er ikke bekymret i alle fall for jeg har perrongrapporten på papir. DET er originalformatet faktisk.
Men det betyr altså at jeg desverre må skuffe mine lesere, håper det er flere enn den ene som har registrert seg, en spesiell hilsen til Linda. Måtte flere følge ditt eksempel. I alle fall. Perrongrapporten kommer
Nå er klokka 22.42 og det er vel over tiden for litt skjønnhetssøvn. Jeg rekker aldri 8 timer uansett, men det kan jo være greit å komme så nær 8 tiemr som mulig.
Jeg må bare komme meg løs fra Glamourbibliotekarens radio. Det er så masse fin musikk der. Sjekk selv. Linken til hennes blogg ligger til høyre.
September så langt
Jeg har vært stille lenge og det er på tide med en oppdatering.
10-12. september hadde vi barneleir på Bedehuset. Jeg var sterkt involvert i planlegging, tilrettelegging og gjennomføring så da var ikke bloggskriving spesielt prioritert. Vi hadde en fin leir, 14 unger i 5. - 8.klasse. Det var nesten nervepirrende i uka før leiren om vi ville få nok deltakere til å kunne gjennomføre leiren. Det gikk, og all takk til Gud for det. Hans unger, Hans leir. Så enkelt, likevel så vanskelig.
Nå i uka etter leiren var jeg syk, jeg er nesten frisk nå. Og endelig klar for litt lett blogging.
Her jeg lå på sofan min fredag tenkte jeg på at det absolutt er på tide å introdusere den opprinnelige Perrongrapporten. Føkg med i nese innlegg om bare to øyeblikk eller så.
10-12. september hadde vi barneleir på Bedehuset. Jeg var sterkt involvert i planlegging, tilrettelegging og gjennomføring så da var ikke bloggskriving spesielt prioritert. Vi hadde en fin leir, 14 unger i 5. - 8.klasse. Det var nesten nervepirrende i uka før leiren om vi ville få nok deltakere til å kunne gjennomføre leiren. Det gikk, og all takk til Gud for det. Hans unger, Hans leir. Så enkelt, likevel så vanskelig.
Nå i uka etter leiren var jeg syk, jeg er nesten frisk nå. Og endelig klar for litt lett blogging.
Her jeg lå på sofan min fredag tenkte jeg på at det absolutt er på tide å introdusere den opprinnelige Perrongrapporten. Føkg med i nese innlegg om bare to øyeblikk eller så.
mandag 6. september 2010
Lines private bibliotek
Hei
I det aller første innlegget i denne bloggen annonserte jeg at jeg etterhvert skulle komme med link til kontoen min i Library Thing. Den er nå å finne til høyre under Lines bibliotek. Den er absolutt under konstruksjon. Ikke tro at jeg bare har 7 bøker, ok? Det er bare sånn at jeg ikke har registrert mer enn 7 bøker. Og grunnen til at jeg likevel legger den ut er som et pressmiddel for meg selv for å få registrert mer av bøkene mine
Ha en fin dag, kanskje med ei bok?
...se så ja. Der var jeg i gang. Nå er det leggetid men det totale antall bøker er oppe i 29. Fine systemet som gir anledning til å hente poster fra andre steder. Amazon, Library of Congress, til og med SAMBOK. Det kommer godt med når jeg skal registrere norske bøker. I dag var det bare engelske med følgende tagger: fiction, christian. Det fine er at jeg ikke trenger å hente bøkene ut av hylla en gang. Jeg skrev inn ett forfatternavn og kopierte lenkene til de bøkene jeg vet jeg har.
Hvor interessant er dette egentlig? Kanskje vel bibliotekteknisk?
Samme det. Nå må jeg sove uansett.
Natta blogglesere.
I det aller første innlegget i denne bloggen annonserte jeg at jeg etterhvert skulle komme med link til kontoen min i Library Thing. Den er nå å finne til høyre under Lines bibliotek. Den er absolutt under konstruksjon. Ikke tro at jeg bare har 7 bøker, ok? Det er bare sånn at jeg ikke har registrert mer enn 7 bøker. Og grunnen til at jeg likevel legger den ut er som et pressmiddel for meg selv for å få registrert mer av bøkene mine
Ha en fin dag, kanskje med ei bok?
...se så ja. Der var jeg i gang. Nå er det leggetid men det totale antall bøker er oppe i 29. Fine systemet som gir anledning til å hente poster fra andre steder. Amazon, Library of Congress, til og med SAMBOK. Det kommer godt med når jeg skal registrere norske bøker. I dag var det bare engelske med følgende tagger: fiction, christian. Det fine er at jeg ikke trenger å hente bøkene ut av hylla en gang. Jeg skrev inn ett forfatternavn og kopierte lenkene til de bøkene jeg vet jeg har.
Hvor interessant er dette egentlig? Kanskje vel bibliotekteknisk?
Samme det. Nå må jeg sove uansett.
Natta blogglesere.
søndag 29. august 2010
giftige lopper og lus og orm og skorpioner...
Disse hyggelige små vesnene har opptatt en time av livet mitt nå fordi nevøen min(7 år) satt og så et national geographic program med disse og jeg måtte lese teksten så han fikk med seg hva som skjedde.
Det var interessant, men det trigga en kløe... Jeg må bare finne noe annet å tenke på så går det nok over. Nord Norge er heldigvis mindre farlig sånn sett enn en del andre verdenshjørner. Om Nordnorge er et hjørne? Tja, det kommer an på hvordan man deler opp globusen til en firkant, Vi kan absolutt være ett hjørne tror jeg.
Snart skal jeg lage middag; Søndagsfisk. Og eplepai til dessert. Jeg tror det kan være den perfekte avledning for tankene p det programmet.
Jeg pøleier å være ganske dårlig til å legge ved illustrasjoner til mine små tekster. I dette tilfellet er det mest for å skåne leserne, og meg sev. Hvis dere er fryktelig skuffa kan dere jo selv gå på google bilder eller noe sånn og finne det ene dyret eklere enn det andre.
Snakker ikke mer om det nå. Ok?
Ha en flott søndag der du er
Det var interessant, men det trigga en kløe... Jeg må bare finne noe annet å tenke på så går det nok over. Nord Norge er heldigvis mindre farlig sånn sett enn en del andre verdenshjørner. Om Nordnorge er et hjørne? Tja, det kommer an på hvordan man deler opp globusen til en firkant, Vi kan absolutt være ett hjørne tror jeg.
Snart skal jeg lage middag; Søndagsfisk. Og eplepai til dessert. Jeg tror det kan være den perfekte avledning for tankene p det programmet.
Jeg pøleier å være ganske dårlig til å legge ved illustrasjoner til mine små tekster. I dette tilfellet er det mest for å skåne leserne, og meg sev. Hvis dere er fryktelig skuffa kan dere jo selv gå på google bilder eller noe sånn og finne det ene dyret eklere enn det andre.
Snakker ikke mer om det nå. Ok?
Ha en flott søndag der du er
torsdag 26. august 2010
Det er en mørk og stille aften...
Månen lyser hvit, noe redusert på ne. En og annen stjerne kan nok vises hvis man er ute. Men her sitter jeg. I stua mi på vei i loppekassen. I kveld, nå sent, har jeg gjort det utsatte, og akk så nødvendige, arbeid å rydde kjøleskapet. Det nødvendige arbeid å vaske det samme kjøleskapet gjenstår, men det går greit. Det er ryddinga som er pes.
Jeg har i de siste uker gått i skytteltrafikk mellom jobben min, moltemyrene mine og senga mi. I går gikk jeg over til krøkebær. Og jeg håper i det lengste å finne et blåbærsted hvor bæra ikke er skjemt.
Når nettene blir lengre skal jeg skrive hva jeg har gjort i sommer.
Som dere skjønner har jeg ikke stunder til sånn når jeg prøver å få samlet så mye bær som mulig og kong Vinter ligger på lur for å puste frost på dem alle. Altså hvis det blir altfor tidlig mistenker jeg Heksa Hvit istedet for kong Vinter.
Men Aslan er blant oss så det blir nok jul i år også:-)
Natta nå
Jeg har i de siste uker gått i skytteltrafikk mellom jobben min, moltemyrene mine og senga mi. I går gikk jeg over til krøkebær. Og jeg håper i det lengste å finne et blåbærsted hvor bæra ikke er skjemt.
Når nettene blir lengre skal jeg skrive hva jeg har gjort i sommer.
Som dere skjønner har jeg ikke stunder til sånn når jeg prøver å få samlet så mye bær som mulig og kong Vinter ligger på lur for å puste frost på dem alle. Altså hvis det blir altfor tidlig mistenker jeg Heksa Hvit istedet for kong Vinter.
Men Aslan er blant oss så det blir nok jul i år også:-)
Natta nå
torsdag 12. august 2010
36 år og en måned
Alt kan feires. Jeg er 36 år og en måned i dag. Dagen feires med en innsats for å få registrert de skolebøkene som ligger i esker rundt meg.De skal være klar til å lånes ut til elever på onsdag. Før den tid må det også ryddes seriøst her på biblioteket. Men vi tar en ting av gangen. Det er flott vær i dag. Håper det holder seg. Jeg vil være ute, plukke bær eller flytte ved. Etter klokka halv fire kan jeg gjøre hva jeg vil.
Kos dere i dag.
Forressten i dag er det 4 måneder og 12 dager til jul:-) Jippii. Og dere trenger ikke å få panikk ennå. I alle fall ikke for juleting. Jeg har litt panikk for bæra bare. Minimumstemperatur i morres var bare + 3 grader
lørdag 7. august 2010
Jeg velger meg august denne måndeden:-)
Sola skinner, regnet plasker- uansett moltene mine blir forhåpentlig snart modne. Og i dag så jeg blåbær som så nesten modne ut.
Jeg gleder meg alltid til august. Jeg liker nemlig å plukke bær. Det er så fint å streife rundt i marka på jakt etter gull, med all verdens tid til å tenke, eller høre musikk eller lydbøker, eller høre på stillheten i marka. Jeg har ikke hatt tid til det ennå bortsett fra den lille turen forrige fredag som resulterte i ett moltebær. Men nå braker det snart løst. Skal prøve å ikke bli for desperat over at jobben også begynner og at jeg ikke får så mye tid som jeg ønsker. Men det skal nok gå. Det går alltid på et vis, selv når bærhøsten kommer sent som i år.
Blogginnleggene mine er foreløpig uten bilder. Stort sett i alle fall. Jeg må prøve å gjøre noe med det snart. Jeg er sikker på at det er bedre med bilder.
Dere skal jo foreksempel få være med på tur i hagen bak stasjonen!
Men nå er det tid til å sove for en bibliotekar som tar på seg pleieassistentjobber i ferien. Forressten,kanskje jeg skal lese litt i den boka som ble så tragisk forsømt da jeg fikk sommerbesøk og som siden har ligget på et bord med halen opp! Jeg liker Arto Pasilinnä. Tror nok kanskje jeg må gå tilbake noen kapittel. Hvilken bok av Arto Pasilinnä har hale? Vet du det? Følg med så kommer det kanskje en bitteliten anmeldelse når jeg endelig har fått lest den. Nå må jeg abre få på leselys igjen. Det har ikke vært behov for det, men i August begynner det å mørkne litt igjen. Nåskal jeg lese.Hurra
Jeg gleder meg alltid til august. Jeg liker nemlig å plukke bær. Det er så fint å streife rundt i marka på jakt etter gull, med all verdens tid til å tenke, eller høre musikk eller lydbøker, eller høre på stillheten i marka. Jeg har ikke hatt tid til det ennå bortsett fra den lille turen forrige fredag som resulterte i ett moltebær. Men nå braker det snart løst. Skal prøve å ikke bli for desperat over at jobben også begynner og at jeg ikke får så mye tid som jeg ønsker. Men det skal nok gå. Det går alltid på et vis, selv når bærhøsten kommer sent som i år.
Blogginnleggene mine er foreløpig uten bilder. Stort sett i alle fall. Jeg må prøve å gjøre noe med det snart. Jeg er sikker på at det er bedre med bilder.
Dere skal jo foreksempel få være med på tur i hagen bak stasjonen!
Men nå er det tid til å sove for en bibliotekar som tar på seg pleieassistentjobber i ferien. Forressten,kanskje jeg skal lese litt i den boka som ble så tragisk forsømt da jeg fikk sommerbesøk og som siden har ligget på et bord med halen opp! Jeg liker Arto Pasilinnä. Tror nok kanskje jeg må gå tilbake noen kapittel. Hvilken bok av Arto Pasilinnä har hale? Vet du det? Følg med så kommer det kanskje en bitteliten anmeldelse når jeg endelig har fått lest den. Nå må jeg abre få på leselys igjen. Det har ikke vært behov for det, men i August begynner det å mørkne litt igjen. Nåskal jeg lese.Hurra
onsdag 28. juli 2010
Sakte sommerdager
Jeg har det fint. Det er sommer og sakte dager. Jeg klarer å gjøre nesten ingenting, eller ta det veldig med ro med det som gjøres. Det er overskyet oppholdsvær idag. Passer meg perfekt. Jeg har besøk og de er bedre å site og ta det med ro en å stresse med alt som må vannes! Nå leser besøket en bok, jeg hekler og blogger og Halvdan SIvertsen synger for oss. Jeg blogger litt mer en annen dag. Nå skal jeg hekle litt mer.
Ha det fint du også!
Ha det fint du også!
mandag 19. juli 2010
Alene på jobb, en hel skole for meg selv...
Her sitter jeg bak låste dører. Det er tryggest slik for jeg følger jo ikke med ytterdører her jeg sitter. Akkurat nå har jeg en liten pause etter å ha lempet masse skolebøker fra et bord til et annet. Straks kal jeg begynne å stemple dem med mitt nye stempel for lånernavn, klasse og skoleår. Håpet er at det skal hjelpe eleven å holde rede på hvilke bøker som er deres for skoleåret og deretter lette arbeidet til neste vår. Jeg har alerede stemplet alle bøkene til yrkesfagklassene og bøkene til VG1 stdiespesialiserende. Nå har jeg VG2 og VG3 igjen. I tillegg til det må alle bøkene til MIN stemples men det blir nok ikke før etter ferien.Jeg har dagen i dag og morgendagen igjen. Vel. Nå er pausen slutt tilbake til stemplinga
fredag 16. juli 2010
Helene Harefrøken
Helene Harefrøken kom hoppende til skolen da jeg kom i morges. Jeg parkerte og skulle akkurat komme meg ut av bilen da noe kom over skoleplassen foran meg. jeg trodde først det var en katt før jeg så de lange føttene og de lange ørene, dessuten var hun brun over og grå under og lyse-lyserød på snuten. Hun hoppet fort og jeg fikk ikke tatt bilde av henne. Derfor blir det et illustrasjonsbilde jeg lånte på flickr av en fotograf ved navn Natural light. Tusen takk for lånet. Det var i alle fall en fin harepus og jeg tenkte mens jeg gikk inn på jobb, hadde vi ikke vært for langt nord, og ganske midt i sentrum kunne jeg være ganske sikker på at Ola rådyr, Bolla pinnsvin og Bjørnungen alt satt på stubbene sine og ventet på at skolen skulle starte for dagen. Nøtteliten kan godt finne på å komme forressten. Han bor også her oppe, han skal bare spise litt konglefrø først. Og Frøken Kråke har vi absolutt i rike mengder, det er bare å velge den av dem med høyest pedagogisk kompetanse.
...Og hvem sitt univers er vi i nå? Den som vet vinner heder og ære i bloggen min;-)
torsdag 15. juli 2010
Velkommen
Hei og velkommen til Perrongrapporten, altså en liten rapport fra min perrong.
Jeg bor nord for NSB, det nærmeste togstasjon med perrong er i Narvik, litt lengre sør. Min perrong er litt annerledes, togee er annerledes. Perrongen min er der jeg er, togene er mennesker jeg møter. Hvis du tar en kikk på perrongen min ser du at det er mange vinduer, noen dører, Innleggene her i bloggen vil gi deg en kikk innenfor noen av dem, etter hva som passer best. Det kommer til å ta litt tid selvfølgelig men bak perrongen er det et område som passer perfekt for en hage.
Jeg må ha et bibliotek. Det kommer til å ta enda lengre tid. Jeg planlegger nemlig at du skal få tilgang til kontonen min i librarything. Det er en bibliotekkatalog på nett, jeg har hatt den i tre år men foreløpig har jeg bare lagt inn fire bøker av alle de bøkene jeg eier. Men en dag...
Ellers får vi se hva som blir med her. En håndarbeidskrok selvfølgelig.
Jeg har peropder med forskjellige håndarbeider, for tiden er det hekling. Jeg laget ferdig, og fikk tovet, et sitteunderlag i går. Legger inn bilde etter hvert. Har allerede startet på et nytt. Det som skjedde for et par tre uker siden var at jeg fant ut at jeg får til å hekle- fort!
Jeg bor nord for NSB, det nærmeste togstasjon med perrong er i Narvik, litt lengre sør. Min perrong er litt annerledes, togee er annerledes. Perrongen min er der jeg er, togene er mennesker jeg møter. Hvis du tar en kikk på perrongen min ser du at det er mange vinduer, noen dører, Innleggene her i bloggen vil gi deg en kikk innenfor noen av dem, etter hva som passer best. Det kommer til å ta litt tid selvfølgelig men bak perrongen er det et område som passer perfekt for en hage.
Jeg må ha et bibliotek. Det kommer til å ta enda lengre tid. Jeg planlegger nemlig at du skal få tilgang til kontonen min i librarything. Det er en bibliotekkatalog på nett, jeg har hatt den i tre år men foreløpig har jeg bare lagt inn fire bøker av alle de bøkene jeg eier. Men en dag...
Ellers får vi se hva som blir med her. En håndarbeidskrok selvfølgelig.
Jeg har peropder med forskjellige håndarbeider, for tiden er det hekling. Jeg laget ferdig, og fikk tovet, et sitteunderlag i går. Legger inn bilde etter hvert. Har allerede startet på et nytt. Det som skjedde for et par tre uker siden var at jeg fant ut at jeg får til å hekle- fort!
Abonner på:
Innlegg (Atom)